2004: Hagejordbæret (Fragaria x ananassa) er en av våre yngste kulturplanter og oppsto i Frankrike tidlig på 1700-tallet etter krysninger mellom to amerikanske jordbærarter. Etter godt og vel 100 år med utvalg kom man fram til den typen hagejordbær vi kjenner.
Jordbærplantene formeres ved utløpere eller stiklinger. Med tiden blir plantene mindre produktive. Feltene fornyes derfor med noen års mellomrom. Det sikreste er å fornye feltene med sykdomskontrollerte planter.
Senga Sengana var for 10 år siden vår viktigste jordbærsort med ca. 85 % av markedet. I 2004 står senga sengana kun for 13 % av markedet på landsbasis, og blir mest dyrket for næringsmiddelindustrien. På Østlandet står denne sorten kun for 10%. For forbrukeren er det vanskelig å finne senga sengana i butikkene, men ved selvplukk er det fortsatt mulig å få tak i den.
Corona er den største jordbærsorten vår pr. i dag - søt og deilig. Faller veldig godt i smak hos vanlig forbrukere. Den utgjør ca. 65 % av markedet (2004).
Bounty utgjør 7 % av markedet og Zephyr 8 % (2004). Glima og Jonsok er andre jordbærsorter på det norske markedet.
Sorten Polka er en nyere hollandsk sort, utviklet som en kombinasjonssort for industri og vanlig konsum.
Alle sorter kan man bruke til sylting, men senga sengana og corona egner seg best. Bounty vil gi et blekere syltetøy, da sorten i seg selv er litt blek, men Bounty er et utrolig godt spisebær.
Den norske jordbærsesongen er kort og starter med bær fra Sørlandet, Rogaland, dernest Østlandet og mot slutten av sesongen kommer det meste av bærene fra Trøndelag.
Prisene på jordbær varierer fra dag til dag i sesongen alt avhengig av regn, sol, osv. Jordbær har kort holdbarhet og bør spises, fryses eller konserveres omgående. For korttidsoppbevaring bør bærene dekkes godt til og settes i kjøleskap. Men de taper seg meget raskt i frisk tilstand. Frosne bær bør tines langsomt. La de tine i kjøleskap for å oppnå best resultat.