» Avansert søk
DEL: | | Tips en venn

Eksotisk frukt

I dag finnes et vell av frukt fra fjerne himmelstrøk på markedet i Norge - hele året. Her har vi tatt for oss noen av de mest vanlige. Les og lær!

Ananas ble brakt til Europa av Columbus i 1493. I dag dyrkes den i tropiske og subtropiske land. Ananasen består av over 100 bær som er vokst sammen til en frukt. Dette gir skallet et skjellaktig utseende. Moden ananas har et skall som er mykt når vi klemmer på det. Fargen er gulbrun på skallet, og gul på fruktkjøttet. Fruktkjøttet er saftig og har en frisk, syrlig smak. Det finnes mange sorter og størrelser. Sesong hele året. Brukes naturell, til forrett eller dessert, i salater, som garnityr til kjøtt og fisk, og som hovedingrediens eller garnityr etter smak i et utall desserter.

 

Bananen stammer fra Sydøst Asia der den fortsatt vokser vilt. Herfra har den bredt seg til Afrika og videre til Amerika. Bananslekten Musa omfatter et 50-talls ville arter, alle med mer eller mindre spiselige frukter. De bananer som spises, matbananene, er kulturformer som har oppstått av en krysning av to ville arter. Matbananene deles opp i to grupper: Kokebanan (som tilberedes før de spises) og dessertbanan (spises som de er). Begge disse gruppene har igjen flere hundre sorter.

 

Kokebanan er veldig utbredt i Sør-Amerika, Afrika og India, men ikke lenger øst. Den har høyere stivelsesinnhold og er mindre søt i smaken enn vanlig banan. De fleste kokebananene savner - akkurat som dessertbananene - frø. Skallet er gulgrønt og ganske tykt. Den kan være vanskelig å skrelle og man bruker av den grunn ofte kniv.

 

Rød banan hører til dessertbananene. Skallet er oftest rødt, men det finnes også varianter med rød-grønt skall. Fruktkjøttet er lyst med søt smak som hos vanlig banan.

 

Carambola blir også kalt stjernefrukt grunnet sin stjerneaktige form. Den søte, lett syrlige frukten er vanligvis gylden, men de mest syrlige punktene har en mer grønngul farge. Frukten er ikke særlig aromatisk, men skåret i skiver er den svært attraktiv på kaker og desserter, men også i fruktdrikker, og lignende. Frukten kommer fra Malaysia eller India og dyrkes i dag i Malaysia, Thailand, Brasil og Israel.

 

Cherimoya ble dyrket av inkafolket i Ecuador og Peru. Her vokser treet vilt i Andesfjellene. I dag dyrkes cherimoya i middelhavslandene og i USA. Frukten er brungrønn og har et mykt skall med en skjellaktig struktur. Skallet spises ikke. Fruktkjøttet er gulhvitt, mykt og saftig og har en del mørke kjerner. Kjernene skal ikke spises. Frukten smaker best i avkjølt tilstand. Smaken minner om en blanding av ananas, jordbær og banan. Sesong: oktober - mars. Spises naturell med skje etter at den er delt i to på langs, eller brukes i salater og andre desserter. Importeres fra Israel, Spania og California.

 

Feijoa er i slekt med guava og kalles derfor også ananas-guava. Frukten er mørkegrønn, fruktkjøttet er gult og smaker intenst søt-syrlig, nesten parfymert. Frukten deles i to deler og kjøttet spises helst med skje direkte fra frukten. Opprinnelig kommer den fra Sør-Amerika hvor den vokser vilt. Den dyrkes i dag i New Zealand, USA og Israel.

 

Fiken blir dyrket i store deler av verden, og det finnes mer enn 1500 sorter. Derfor finner vi fiken i en rekke farger som blå, grønn og gul. Det er stor usikkerhet om hvor fiken egentlig kommer fra, men vi tror opprinnelsen er Lille-Asia. Grekerne og fønikerne sørget for utbredelse i Middelhavsområdet for ca. 3000 år siden, og mye av dagens produksjon er også sentralisert rundt Middelhavet. Da frukten er ytterst ømtålig, må friske fiken transporteres med størst mulig omhu. Fiken bør bare nytes fullmodne, da umoden frukt inneholder en melkesaft som heter latex, som mange reagerer mot. Latexsaften blir borte under modningsprosessen. Fra juni til november kommer fiken hovedsakelig fra Hellas og Tyrkia, og fra desember til mai fra Brasil.

 

Granateple ble dyrket allerede i forhistorisk tid av både egyptere og jøder, som regnet granateplet for å være en hellig frukt. Nå dyrkes granateple i alle varme land. Den er på størrelse med en appelsin. Skallet er uspiselig, hardt og blankt med en rustlignende farge. Fruktkjøttet er geléaktig og inneholder en masse kjerner som kan spises. Kjernene ligger sammenpresset i seks rom. Smaken er svakt syrlig og litt bitter. Av saften fra granateplet lages grenadin, som brukes til å farge drinker og fruktsalater. Sesong: august - mars/april. Brukes frisk til forrett eller dessert. Saften brukes til gelé, fruktis, fruktsalater og drinker. Moden frukt har lang holdbarhet ved rett temperatur. Importeres fra Israel, Spania, Italia og Østen.

 

Guava kan i form og farge være svært forskjellige, med rødt til grønt fruktkjøtt og gult til grønt skall, rund som et eple og spiss som en pære, størrelse som en sitron. Frukten stammer fra Mexico eller Brasil, men dyrkes i dag over alt i tropene. Guava er moden når den gir fra seg en kraftig, god duft og skallet gir etter for et lett trykk med fingeren. Frukten har et meget stort innhold av C-vitaminer. Egner seg ypperlig til marmelade, fruktdrikker og sorbet.

 

Sharon er en nyere type frukt som er videreutviklet fra kaki. Sharon har opprinnelse så sent som på 1980-tallet i Sharondalen i Israel. Sharon inneholder ikke garvesyre og kan derfor spises i umoden hard tilstand. Sharon har derfor blitt en mer anvendelig frukt som nå omsettes i større omfang enn kaki.
  

Kaktusfiken kommer fra Mexico, men er i dag blant annet spredd til landene rundt Middelhavet, dit den kom med de spanske sjøfarerne på 1700-tallet. Frukten har form som en pære med gult, oransje, grønt eller brunt skall. Kaktusfiken som i dag blir importert til Norge, er børstet for "pigger". Fruktkjøttet er guloransje, eller mørk rød og saftig og inneholder en masse kjerner som kan spises. Smaken er søt og mild. Sesong: Oktober - mai. Brukes naturell. Frukten deles i to på langs og spises frisk med skje og gaffel, eller fruktkjøttet brukes som smak i desserter. Importeres fra Italia, Spania og Brasil.

 

Kiwano kalles ofte "horned melon" på engelsk. Frukten har gult, hardt skall med små "horn". Fruktkjøttet er vakkert grønt, veldig saftig og minner i konsistensen litt om kjernehuset i en agurk. Smaken er mildt oppfriskende og kan minne om banan og lime. Frukten skjæres opp på langs og man bruker skje for å få ut fruktkjøttet. Det kan forsiktig blandes med annen frukt i for eksempel en eksotisk fruktsalat. Skivet kiwano er også veldig dekorativt for eksempel på en desserttallerken. Den milde smaken gjør at kiwano også passer fint i rekecocktail. Kiwano dyrkes bl.a. i New Zealand og finnes hele året.

 

Kiwi kommer fra Kina og kalles også for kinesisk stikkelsbær. Navnet har den fått etter nasjonalfuglen på New Zealand, der kiwi dyrkes mest. Den har i løpet av få år blitt meget populær. Den vokser på trær. Frukten er oval og ca. 5-6 cm lang og skallet er brunt og loddent og skrelles bort før bruk. Fruktkjøttet er saftig, det har en sjøgrønn farge og en litt syrlig smak. Rundt den myke lyse kjernen (stammen) ligger mange svarte frø som spises. Kiwi har lang holdbarhet og er i sesong hele året. Brukes frisk - i desserter og kaker. Importeres fra New Zealand, USA og Sør-Europa. Kiwi er for øvrig den frukten i verden man har brukt mest markedsføringskroner på.

 

Kumquat er en valnøttstor sitrusfrukt som opprinnelig kommer fra Kina. Det finnes både ovale og runde sorter. Man spiser frukten hel, dvs. med skallet på. Smaken er pikant, frisk og syrlig med en besk-søt nyanse. Kumquat smaker godt sammen med sjokolade og man kan skjære frukten i tynne skiver eller biter og dekorere sjokolademousse eller sjokoladekake, m.m. Kumquat i biter passer bra i salater. Frukten kan kokes hel i sukkerlake eller syltes og serveres for eksempel til kjøttretter. Vi importerer kumquat en stor del av året fra bl.a. Sør-Amerika og Israel.

 

Litchi kommer fra Kina, der den i uminnelige tider har vært regnet som en av de mest fornemme fruktene. Frukten, som også kalles "kjærlighetsfrukt" vokser i klaser på 20 til 30 frukter i trær som kan bli opptil 10 meter høye. Frukten er oval og på størrelse med en valnøtt. Den har et sprøtt, rødbrunt og knudrete skall. Skallet plukkes av, og fruktkjøttet er hvitt, glinsende og saftig. I midten er det en brun kjerne. Frukten spises naturell. Tilgjengelig hele året. Importeres fra Kina, Madagaskar og Østen.

 

Mango kommer fra India, men blir nå dyrket i alle tropiske og subtropiske områder. Det finnes over 1000 arter av mango, og de vokser på trær som kan bli opptil 25 meter høye. Størrelsen varierer fra 100 g til flere kilo. Frukten er enten rund, oval eller hjerteformet. Skallet varierer i farge mellom grønt, gult og rødt. Fruktkjøttet er gult og meget saftig. Inne i frukten finnes en flat gulhvit kjerne som fruktkjøttet sitter fast på. Kjernen må skjæres ut med kniv. Mango importeres som regel umoden og må modnes ved 18-20 grader C. Moden mango skal være litt myk, og fruktkjøttet skal være søtt. Tilgjengelig hele året. Brukes frisk, til kjøtt, fisk og dessert.

 

Mange anser Mangostan for den mest velsmakende og mest eksklusive frukten som finnes. Vi importerer den i liten skala fra Malaysia. Frukten er rund, stor som et eple med rødbrunt, tykt, læraktig skall. Det hvite fruktkjøttet er herlig mykt og saftig på smak, og minner litt om fersken og ananas. Samtidig er den oppfriskende syrlig med fyldig sødme. Man skjærer igjennom skallet på midten av frukten og løfter av den ene skall-halvdelen, eller man kan skjære gjennom hele frukten. Fruktkjøttet er oppdelt i små kløfter. Serveres direkte fra skallet som en eksklusiv overraskelse på desserttallerkenen. Mangostan høstes moden. Den vokser i den tropiske regnskogen og er veldig vanskelig å dyrke. Trærne blir ca. 15 m høye.

 

Melon tilhører samme familie som agurk og gresskar. De sammenfattes under betegnelsene sukkermeloner og vannmelon. Man antar at meloner opprinnelig kommer fra de varme delene av Asia hvor de er blitt dyrket i årtusener. Herifra har de kommet - via Lille-Asia - til Europa og Afrika. Romerne kjente til meloner. Det vet man ettersom frukten forekommer i bilder fra det gamle Rom. Man anser at det var Columbus som førte melonene til Amerika. Vannmelonens ville forfedre vokser ennå i tørre deler av Afrika. Melon er en 1-årig klatrevekst. De vannrike fruktene inneholder mange frø, og det finnes mange sorter og former, bl.a. som følge av at meloner dyrkes over alt i verden og derfor under veldig forskjellige forhold. Den største produksjonen av vannmeloner skjer i Kina og Tyrkia, og Kina og USA har den største produksjonen av sukkermeloner.

 

De mest vanlige melonene i Norge er:

 

Nettmelon er ganske stor, med det karakteristiske nettet på hele skallet. Fargen er gul og fruktkjøttet guloransje.

 

Honningmelon er mindre enn nettmelonen og lett spiss i endene. Skallet er glatt og har langsgående riller. Fargen er gul og fruktkjøttet er lys gult.

 

Cantaloupe er ofte ganske liten, 10-15 cm i diameter. De vi importerer har i hovedsak nettkarakter på skallet. Fruktkjøttet kan være lysgrønt eller oransje, avhengig av sort.

 

Ogen og Galia er begge veldig søte og aromatiske små meloner. Ogen har gulgrønt skall med langsgående mørkere riller. På galia er skallet dekket med et lysere nettmønster. Fruktkjøttet er lys grønngult. Modne ogen- og galiameloner lukter sterkt aromatisk.

 

Vannmelon er store - ofte veldig store - runde med glatt skall. Fargen er kraftig mørkegrønn eller stripete i grønne og gule nyanser. Kjøttet er rødt med innsprengte svarte kjerner. En kjernefri vannmelon er nå på markedet, og er blitt - naturlig nok - veldig populær.

 

Nashi ser ut som et eple med grovt skall, men den tilhører pæreslekten. Kalles ofte for Japansk pære. Den finnes i forskjellige sorter med lysgrønt eller lysbrunt skall. Fruktkjøttet er meget saftig, sprøtt og "krispig". Smaken er oppfriskende og samtidig søt. Frukten ble funnet viltvoksende i begynnelsen på 1900-tallet. Den ble raskt meget populær og dyrkes i stor skala i Japan, Korea, Taiwan, USA og New Zealand. Vi importerer den fra oktober til juni. Frukten er god å spise naturell, og brukes generelt på samme måte som vanlig pære.

 

Papaya kommer fra tropisk Amerika, men er i dag vanlig i alle tropiske land. Papaya vokser på trær som tilhører fikusslekten. Trærne kan bli 3-8 meter høye. Frukten har form som en stor pære. Skallet er grønt, grønngult og oransje, og er ikke spiselig. Fruktkjøttet er gult eller lakserødt og minner i konsistens om melon. Midt i frukten finnes et hulrom som er fullt av små runde og svarte kjerner som ikke er spiselige. Fruktkjøttet er søtt og aromatisk med en smak som minner om en blanding av melon og pære. Moden papaya kan ha små flekker og arr, og skal gi etter for et lett håndtrykk. Brukes frisk, til forrett og dessert.

 

Pasjonsfrukt kommer fra Brasil, men vokser nå i de fleste tropiske og subtropiske områder. Formen er svakt oval, og skallet er kraftig og læraktig. Det er først slett, og så skrukket. Når skallet har fått dette utseende, er frukten moden. Fruktkjøttet er gulgrønt og saftig, og inneholder en masse kjerner som er spiselige. Smaken er frisk og syrlig, og minner litt om appelsin og sitron. Sesong: September - mai. Bruk: Deles i to og spises med skje fra skallet til forrett eller dessert.

 

Pepino tilhører samme slekt som potet og tomat. Den har sin opprinnelse i Peru der den vokser på busker/små trær. Fruktene er runde eller hjerteformet og de vi importerer pleier å være 20-30 cm lange. De har tynt, gulhvitt skall med lilla striper. Pepino har gulhvitt mykt og saftig fruktkjøtt.

 

Physalis som av og til kalles "kappstikkelsbær" heter på engelsk "Cape gooseberry" og på tysk "kapstachelbeere". Navnet har frukten fått pga. at den før dyrkes langs skipsrutene og bl.a. ved Kapp Det Gode Håp - for å brukes som middel mot skjørbuk. Den er ikke i slekt med stikkelsbær, selv om smaken kanskje minner litt. Den tilhører faktisk samme slekten som poteten, og er en slyngplante som opprinnelig kommer fra Peru. Frukten ser nærmest ut som kirsebær, omgitt av en lysbrun, papirtynn kapsel. Man spiser hele frukten som er lys oransje. Fruktkjøttet er saftig og mykt med en mengde små, myke kjerner. Smaken er frisk, fyldig og lett syrlig. Man spiser frukten naturell. Den er fin som dekorasjon på desserter. Vi importerer physalis bl.a. fra Sør-Amerika og Afrika i perioden juni til februar.

 

Pitahaya er en slags kaktusfrukt. Den har - i motsetning til kaktusfiken - ingen spisse tagger. Man kan dele frukten på langs og spise all innmaten med skje. Man kan også skjære frukten i skiver. Skallet er tykt og spises ikke. Fruktkjøttet er grått med en mengde svarte små steiner, og er mykt og saftig. Smaken er søt, fyldig og meget aromatisk. Frukten er først grønn som går over til gulgrønt og til slutt kyllinggul. Da er frukten helt moden. Oppbevares kjølig. Umoden pitahaya oppbevares i romtemperatur, så modner den på få dager. Det finnes også en pitahaya med lilla skall og lilla fruktkjøtt.

 

Pomelo, som på engelsk heter Shaddock, er en veldig stor sitrusfrukt. Den er pæreformet eller rund, ofte 20-25 cm i diameter og med et veldig tykt, grønt skall. Fruktkjøttet er gulgrønt og oppdelt i båter med hinner som er så tykt og seigt at man ikke spiser selve hinnene. De er imidlertid lett å fjerne. Smaken er frisk, fin og søt, og minner litt om grapefrukt, men har mindre bitter smak.

 

Rambutan er en valnøttstor frukt med læraktig skall dekket med lange "hår". I blant kalles rambutan "hårete litchi" og fruktene er i nær slekt med hverandre, noe som også synes. Tross sitt avskrekkende ytre er frukten meget smakfull. Innenfor skallet finnes det hvite, saftige fruktkjøttet som omgir en oval kjerne som man ikke spiser. Smaken er deilig oppfriskende. Rambutan høstes moden. Frukten skal ikke se tørr ut og den skal ikke være sprukket i skallet. Rambutan spises naturell. Man kan skjære en kniv rundt frukten gjennom det tynne skallet og løfte det av eller rett og slett skrelle av skallet med fingrene.


Ugli
 
er antagelig en krysning mellom appelsin, grapefrukt og klementin. Den ble "funnet" på Jamaica i begynnelsen av 1900-tallet og man tror at den har oppstått spontant, fordi det på den tiden kom en del forskjellige sitrusfrukter til øya. Vi importerer den noen få måneder i løpet vinteren. Frukten er noe større enn grapefrukt, har flatrund form og et grovporet, gulgrønt skall. Den ser ganske stygg ut - derav navnet (ugly - som på engelsk betyr stygg), men smaker herlig og søtt. Fruktkjøttet er guloransje, mykt og veldig saftig med frisk, intensiv og aromatisk smak. Man spiser gjerne ugli som grapefrukt, dvs. at man skjærer den over på midten og spiser med skje direkte fra skallet.

 

 

Lyst på en plakat om eksotisk frukt?

Last ned

 

 

Her kan du lese om eksotiske grønnsaker.

Oppskrifter