» Avansert søk

Skolemåltidets historie

DEL: | | Tips en venn
Skolemåltidets historie

Visste du at konseptet "matpakke" - bestående av frukt og grønt, brødskiver og melk - oppstod i Norge for over 80 år siden? Og visste du at dette skolemåltidet ble brukt som mal i mange andre land som blant annet USA, England og Australia?

Her er en kort og sammenfattet tidslinje som tar for seg skolemåltidets historie fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag. På slutten av artikkelen finner du nyttige lenker til Helsedirektoratet og regjeringens egen 'Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011)'.

1880-årene
I 1880-årene fikk fattige norske skolebarn tilgang på varm mat på skolen. Det var ’Komiteen for fattige skolebørns bespisning’, med initiativtaker Hanna Bergh i spissen, som organiserte tiltaket. Måltidet bestod av havresuppe med melk.

1895-96
På midten av 1890-tallet tok Oslo-kommune over og innførte det varme skolemåltidet til alle barn ved byens folkeskoler. Skolebarn som ikke falt under denne ordningen fikk tilbud om å kjøpe den samme maten for 10 øre porsjonen.

1926
I 1926 skrev Oslos daværende skolelegesjef, Carl Schiøtz, boken ’Om en fullstendig omlegning av skolebespisningen i Oslo’. Schiøtz mente blant annet at den varme skolemiddagen ikke var næringsrik nok etter å ha stått og kokt på kjøkkenet hele dagen. Han mente at barna ville dra større nytte av å få tildelt et kaldt og næringsrikt måltid tidlig på dagen istedenfor. ”Oslofrokosten”, som den ble kalt, startet som en forsøksordning ved Sandaker friluftskole, en spesialskole for fysisk svake barn. Frokosten bestod av ½ liter nysilt melk, to skonrokker – skonrokk er en liten kavring – med margarin eller mysost, smørbrød, rå gulrøtter, eple, banan eller appelsin.

1930 og 1940-årene
I 1932 ble Oslofrokosten innført ved alle skoler i Oslo. Etter hvert begynte også kommuner rundt om i resten av landet å innføre ordningen.

Dessverre var det ikke alle kommuner som hadde råd til å innføre Oslofrokosten. Løsningen kom i 1936 da distriktslege O. L. Lien ga ut rettledningen ’Oslofrokosten som medbragt skolemat’ i sitt distrikt Sigdal. Denne skolematen ble etter hvert kjent som ”Skolefrokost efter Sigdal-systemet” og ”Sigdalsfrokosten”. Sigdalsfrokosten bestod av melk, råkost og medbrakt skolemat. Den er i dag synonymt med den særnorske ”matpakken”.

Under annen verdenskrig var det ikke utlevering av Oslofrokosten. Barna fikk kun utlevert melk og kålrot, og etter hvert også tran (1942) og c-vitaminpiller (1944). Etter krigen ble utleveringen satt i gang igjen og gjaldt for barneskolene frem til 1980.
Oslofrokosten fungerte i 1930- og 1940-årene som en mal for skolemåltider i mange andre land, deriblant England (innført i 1938), Australia (1941) og USA hvor det ble kalt ”Oslo Lunch”, ”Oslo Meal” og ”Oslo Breakfast”, med gode resultater.

1963
På basis av et samarbeid mellom konsummelk-avdelingen i Norske Meierier og Statens Ernæringsråd ble det i jordbruksavtalen i 1963 via Kraftfôrfondet vedtatt å gi et tilskudd på 15 øre/ltr. skolemelk. Dette medførte at prisen på 1/3 flaske ble redusert med 5,6 øre.

Midten av 1990-tallet
På midten av 1990-tallet ble Skolefrukt-ordningen startet som et prøveprosjekt i indre Østfold. Etter hvert ble det en landsomfattende ordning der grunnskoler kunne få kjøpe frukt og grønt til en subsidiert pris. Skolefrukt driftes av Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) på vegne av Helsedirektoratet. Ordningen er finansiert over Statsbudsjettet og er regulert gjennom egen forskrift.

1997
Ved etableringen av markedsordningen for melk fra og med 1997 ble det også gitt tilskudd med midler fra omsetningsavgiften på melk.

2005
Fra og med 2005 har tilskuddet med midler fra omsetningsavgiften på melk vært eneste finansieringskilde da tilskuddet via jordbruksavtalen falt bort.

2007
Fra høsten 2007 ble det innført gratis frukt til alle rene ungdomskoler (skoler med klasse 8-10) og kombinerte skoler (klasse 1-10). Kunnskapsdepartementet har ansvar for denne ordningen og pengene blir gitt som rammetilskudd til kommunene fra Kommunal og Regional departementet. Rene barneskoler (1-7 skoler) kan fortsatt abonnere på frukt og grønt, og tilbudet koster foresatte kr 2,50 per frukt for hver dag eleven får frukt. Frukten subsidieres av Helsedirektoratet med kr 1,- per enhet.


Kilde: Skolefrukt.no