Stikkelsbær er i slekt med rips og solbær, men mye større og henger ikke i klaser. De kommer opprinnelig fra Kaukasus og det vestlige Afrika, og man begynte med å dyrke dem frem i Norden fra 1600-tallet. Stikkelsbær kan variere noe i utseende. Fasongen kan være rund, men også noe avlang og skallet varierer fra nesten glatt til håret. Stikkelsbær finnes både som grønne, gule, røde og purpurfarget og smaken er søt og litt syrlig. Bær som skal brukes til syltetøy og gelé bør være høstet umodne, mens bær som skal brukes til dessert eller fryses bør være mer modne. Stikkelsbær finnes i mange villahager, men det er liten kommersiell produksjon i Norge.
Stikkelsbær spises naturell. Stikkelsbær er velegnet til å lage gelé, til saft og til sylting. Kan også brukes i paier og kaker. Deilig som garnityr til kjøtt og fiskeretter. Stikkelsbær kan fryses.
Stikkelsbær inneholder A- og C-vitaminer.
Næringsinnhold i 100 g spiselig matvare
Spiselig
del
99 %
Vann
89 g
KJ
155
Kcal
37
Protein
0.8 g
Karbo-
hydrat
5.4 g
Fett
0.6 g
Stikkelsbær skal være velutviklet og jevne i størrelsen. De skal være hele, uten sprekker, trykkskader, bløte flekker eller andre skader.
Norsk:
Stikkelsbær
Latin:
Ribes uva-crispa
Engelsk:
Gooseberry
Tysk:
Stachelbeere
Fransk:
Groseilles à maquereau
Spansk:
Uva espina, grosella espinosa
0 - 1°C
Stikkelsbær bør lagres tørt og så nær 0 °C som mulig. Holdbarheten er forholdsvis god.
juli - august