Eple er en frukt kjent allerede fra steinalderen og finnes i dag i et ukjent antall varianter. Opprinnelig kommer eplet fra Asia og frukten kjenner vi jo fra bibelhistorien, der Eva frister Adam med en frukt fra kunnskapens tre. Eplet har i uminnelige tider vært symbolet for denne frukten.
Eple er en frukt kjent allerede fra steinalderen og finnes i dag i et ukjent antall varianter. Opprinnelig kommer eplet fra Asia og frukten kjenner vi jo fra bibelhistorien, der Eva frister Adam med en frukt fra kunnskapens tre. Eplet har i uminnelige tider vært symbolet for denne frukten. Eple har et tynt spiselig skall som kan ha grønn, gul, gulrød, rød eller kombinasjoner av dette som farge. Fruktkjøttet er fast, og i midten av eplet er det et kjernehus som fjernes når eplet skal brukes til matlaging. Her i landet var det munkene som først startet med fruktdyrkingen. De forsto fort at Hardanger var et velegnet sted for dette og siden har det blitt dyrket epler helt opp til Møre og Romsdal. Det finnes mange tusen forskjellige eplevarianter fremavlet i forskjellige produksjonsland, tilpasset de lokale dyrkningsforhold. Dette medfører at det stadig kommer nye varianter på markedet og at gamle går ut. Hos oss er det viktig at eple har gode smaksegenskaper og er velegnet for langtidslagring. De saftige sortene som vi dyrker i dag er et resultat av langvarig dyrkning og foredling.
De viktigste norske sortene er: Summerred, Aroma, Rød Gravenstein, Rød Aroma, Julyred, Åkerø, Discovery, Rød Prins/Kronprins, Lobo og vanlig Gravenstein.
Nyere sorter som er verd å nevne er Caroll og Geneva Early.
Eple spises naturell. Smaken vil variere noe etter de ulike sorter og modningsgrad, men også det individuelle forhold av syre, sukker og aromastoffer. Eple brukes i fruktsalater, til ost, eller i paier. Stekte eller bakte epler med nøtter og rosiner er å anbefale, for ikke å glemme eplegrøt, eplemos og eplekake.
Eple er kalorifattig og rik på fiber. Når det gjelder vitaminer og mineraler har ikke eplet så høyt innhold, men siden vi spiser eple ganske jevnlig har det likevel en betydning for kostholdet vårt. Flest C-vitaminer finner vi rett under skallet, så spis epler med skallet på. Det kan også nevnes at lagringsepler inneholder noe mer C-vitaminer enn de tidlige sortene.
Næringsinnhold i 100 g spiselig matvare
Spiselig
del
91 %
Vann
86 g
KJ
199
Kcal
47
Protein
0.3 g
Karbo-
hydrat
10 g
Fett
0.1 g
Eple skal være fast i konsistensen og fri for støtskader. Det skal være helt, ha stilken på, og være uten tegn til innskrumpning eller mørke flekker. Kvaliteten kan variere i forhold til sort og dyrkningssted, men størrelsen i kassen skal være jevn. Det er også verdt å merke seg at de fleste norske sorter bør ha en lang og varm sommer for å få best smak og utseende.
Lag gjerne dobbel porsjon og ha dessert i to dager. Eplene holder seg i flere dager når de ligger i laken og oppbevares i kjøleskap. Og smaken blir... Les mer
Lag noen glass med eplechutney til oppbevaring utover høsten og vinteren. Eplechutney er et fast og godt følge f.eks. til vilt. Les mer
En velsmakende smuldrepai med epler blir kakebordets vinner. Server den med vaniljesaus eller pisket krem til. Les mer
En brødskive behøver ikke å lesses ned med ost eller kjøttpålegg. Her har vi brukt epleskiver sammen med litt nøtt... Les mer
Norsk:
Epler
Latin:
Malus domestica
Engelsk:
Apple
Tysk:
Apfel
Fransk:
Pomme
Spansk:
Manzana
Italiensk:
Mela
1 - 2°C
Holdbarhet på epler kan variere en del i forhold til sort, dyrkningsland og lagringsbetingelser. Epler kan lagres i månedsvis på velegnede lagre for dette, så tabellen tar for seg oppbevaring i butikken. Tidlig høstede epler har en noe kortere holdbarhet enn de senere sorter som høstes mot slutten av september. For all oppbevaring er det viktig å holde temperaturen så lav som mulig og ha riktig luftfuktighet.
august - desember
Stekte eplebåter med løk og karri er godt som middagstilbehør