Kokebanan kalles også for melbanan. Den kommer fra Sør-Amerika, Afrika og India og er nærmest som basisføde å regne i disse områdene. Det eneste som kan minne om en vanlig banan er navnet og skallet. Ut over dette har kokebanan helt andre egenskaper enn vanlig banan. Selve skallet er grønngult og ofte litt flekkete og arret. Den kan være vanskelig å skrelle så derfor anbefales en kniv til dette. Fruktkjøttet er hardt i konsistensen og ikke så søtt som hos vanlig banan.
Kokebanan er for de innfødte i produksjonslandene like anvendelig som poteten for oss. Den kan ikke spises rå, men må varmebehandles som en grønnsak før den spises. Den kan frityrstekes, bakes, grilles eller kokes. Den kan serveres sammen med kjøtt og kylling. Orientalske krydrede retter passer den fint til. Kokebanan kan også brukes frityrstekt til dessert.
Kokebanan inneholder mye stivelse og gir stor metthet. Inneholder også mer energi enn vanlig banan. Rik på A-vitamin og mineraler.
Virkelig en smaksbombe av en smoothie. Server den til litt tørste og litt sultne gjester. Les mer
En himmelsk lapskaus som også smaker himmelsk. Vår oppskrift er et forslag på frukter som passer godt sammen, men ... Les mer
Banana Forster er en typisk sørstats-dessert. Det vil si veldig søt, mektig og utrolig god. Den skal egentlig flamberes, men det går utmerket an... Les mer
Norsk:
Kokebanan
Latin:
Musa paradisiaca normalis
Engelsk:
Plantain
Tysk:
Gemüsebanan, kochbanan
Fransk:
Plantain
Spansk:
Plantano
Italiensk:
Plantano
12 - 16°C
Kokebanan har forholdsvis god holdbarhet, men skallet blir misfarget og grått ved lagring for kaldt. Egentlig gjør ikke dette så mye da frukten fortsatt er god å spise. Holdbarheten varierer med modenhetsgraden og grønne kokebananer holder i flere uker mens modne har liten holdbarhet.
Ingen produksjon
Visste du at i Norge har vi spist bananer siden 1905?