Johannesbrød kommer fra østre delen av Middelhavsområdet. Frukten er en 15 25 cm lang belgfrukt og beslektet med bønner, erter og tamarind. Navnet kommer fra døperen Johannes som under sitt opphold i ørkenen kun ernærte seg av belgene. Johannesbrød høstes etter at den har blitt brun, tørr og ganske hard. Inne i de lange og uregelmessige belgene er det mange frø, og antallet varierer fra 12 16 avhengig av lengden på belgen. Selv om antallet frø varierer, veier alle frøene ca 0,2 gram. Kjerne heter på arabisk karat, og frøene fra johannesbrød er opprinnelsen til den vektenheten som fortsatt benyttes ved salg av edelstener. Johannesbrød er svært rik på karbohydrater og smaken er søt.
Johannesbrød legges i varmt vann et par timer før bruk. Belgene er da lett å rive på et råkostjern. Revet johannesbrød brukes i desserter og kaker. Hele johannesbrød kan spises som snacks. Johannesbrød brukes til produksjon av vingummi, iskrem, konfekt og andre søtsaker.
Johannesbrød er rik på kalorier. Kjernemel av johannesbrød inneholder mindre proteiner og fett enn kakao, det er rikt på kalsium og inneholder noe fosfor, kalium og jern.
Johannesbrød skal være brun, fast og hel.
Norsk:
Johannesbrød
Latin:
Ceratona siliqua
Engelsk:
Carob, St. John's bread
Tysk:
Johannisbrot, Karobe
Fransk:
Caroube
Spansk:
Algarroba
Italiensk:
Carrubo
10 -12°C
Johannesbrød har meget god holdbarhet. Ved oppbevaring i 10 12 °C kan den holde seg i flere måneder.
Ingen produksjon