Pastinakk er en gammel kulturplante og kjent helt fra romertiden. Før poteten ble introdusert var pastinakk her i landet den viktigste stivelseskilden i kostholdet. I klosterene var den imidlertid ikke vel ansett, da den anses å stimulere kjønnsdriften. Den er av utseende svært lik gulrot og persillerot med sin klumpete og avlange form, men gjerne noe større. Fruktkjøttet er hvitt eller kremfarget og smaken er søt og delikat. Pastinakk kan ha ulike størrelser med både små og store varianter. På store pastinakker er den indre delen seig og treaktig og bør skjæres bort.
Pastinakk kan brukes både i rå og kokt tilstand. Den må skrelles før bruk og eventuelt treaktig vev i midten fjernes. Pastinakk kan rives og brukes i råkostsalat, eller enten kuttes i biter eller strimles til wok. Den kan kokes i lettsaltet vann og brukes som tilbehør til middag eller som grønnsak i fersk suppe. Pastinakk kan også brukes i stuinger eller gratineres i ovn.
Pastinakk er god på smak og inneholder noe A-, B- og C-vitaminer. Smaken er søt på grunn av høyt innhold av karbohydrater.
Næringsinnhold i 100 g spiselig matvare
Spiselig
del
80 %
Vann
82 g
KJ
262
Kcal
62
Protein
2.1 g
Karbo-
hydrat
10.1 g
Fett
0.5 g
Pastinakk bør være velutviklet uten forgreninger og birøtter. De skal være sprø, saftige og faste i konsistensen.
Norsk:
Pastinakk
Latin:
Pastinaca sativa
Engelsk:
Parsnip
Tysk:
Pastinake
Fransk:
Panais
Spansk:
Pastinaca
Italiensk:
Pastinaca
1 - 3°C
Pastinakk skal oppbevares kjølig. Den har lang holdbarhet hvis lagringstemperatur og luftfuktighet er ideell.
juli - desember