Jordskokk kommer opprinnelig fra Nord-Amerika og kom til Europa på 1600-tallet. Etterhvert ble den dyrket over store deler av Europa, også i Skandinavia. Jordskokk var en ganske utbredt grønnsak i Norge før poteten kom. Poteten ble som kjent meget populær på 1800-tallet og jordskokken ble mindre vanlig. Jordskokk er en liten rotknoll som er hardfør og lett å dyrke. Den er knudret, noe uregelmessig i fasongen og ligner litt på ingefær. Skallet er tynt og varierer fra gult til rødfiolett. Det sprø og saftige fruktkjøttet er hvitt eller lys gult og har en søt og delikat smak.
Jordskokk kan brukes rå i salater og råkost. Skal den brukes rå, bør man dryppe litt sitronsaft over straks etter skrelling, ellers blir den sort. Brukes mest kokt, som tilbehør til fjørfe eller annet kjøtt. Jordskokken børstes grundig, og kokes med skallet på. Det tynne skallet er spiselig, men vanligvis skrelles jordskokken før servering. Kan også brukes til puréer eller gratineres.
Jordskokk er kalorifattig. Den inneholder ikke stivelse, men karbohydratet inulin. Inulin er et karbohydrat som ikke påvirker blodsukkernivået, og kan derfor være nyttig for diabetikere. Jordskokk inneholder kalium, kalsium, fosfor, jern og natrium, og noe C-vitamin.
Jordskokk skal være hel og saftspent, og uten tegn til angrep av skadedyr. Bløte flekker eller mugg skal ikke forekomme.
Norsk:
Jordskokk, Knolljordskokk
Latin:
Helianthus tuberosus
Engelsk:
Jerusalem artichoke, Topinambour
Tysk:
Topinambur, Erdbirne
Fransk:
Topinambour
Spansk:
Girasol, Aguaturma
Italiensk:
Topinambur, Girasole articocco
0 - 2°C
Jordskokk kan lagres i lang tid, dersom den lagres kjølig, fuktig og mørkt. Hvis den blir liggende tørt og varmt mister den fort fargen og blir bløt og rynkete.
august - september
Prøv å bytt ut potet med jordskokk til middag en dag!