Hopp til innhold

Mokollen barnehage

Skrevet av: Mokollen barnehage | Sist oppdatert 14.10.2015 | Publisert 14.10.2015

SANSER OG MATBEVISSTHET I MOKOLLEN BARNEHAGE. Nye retningslinjer for mat og måltider i barnehagen fra departementet: sitat: ”Maten som barna spiser i B.H. utgjør en stor del av barnas kosthold. Dette gjelder enten maten er medbrakt eller tilberedt i barnehagen. Hjemmet har det grunnleggende ansvaret for barnas kosthold. Arbeid med mat og måltider i B.H. må derfor skje i nær forståelse og samarbeid med hjemmene.” I Mokollen har vi over tid, og etter initiativ fra foreldre fokusert på matbevissthet og sanser i barnehagen. Allerede i 2002 byttet vi ut yoghurten på ettermiddagen med ”seilbåter” eller kanapeer. Kjøtt eller fisk + grønnsaker eller ost + frukt på pinne med brød, knekkebrød eller ris -kjeks til. Formålet var å bytte ut et ”sukkerkick” med langsomme karbohydrater og proteiner som ikke barna blir stapp mette av, men som varer litt lenger i magen, - til de kommer hjem til middagsmaten. Herfra har vi utviklet en bevissthet på å utfordre sansene, for å styrke sensorisk bevissthet hos barna. Derfor serverer vi ”seilbåter” med innslag av mat barna kanskje ikke har smakt før, og gjentar dette i ulike kombinasjoner. Fennikel, avocado, røkt laks, ruccola- salat, krydrede oster, asparges og lignende. Vi oppfordrer barna til å smake, samtidig som vi også er bevisste på å respektere barnas rett til å bestemme hva de skal putte i munnen. Men nysgjerrighet og litt sport i å være modig – (man kan få spytte ut) hjelper mange til å prøve nye smaker. Vi snakker om at babyer jo ikke liker det samme som store barn og voksne – at smak må læres akkurat som å lære å lese – Vi har gjennom årene hatt ulike prosjekt på å leke med sansene: se, høre, føle, lukte og smake. Å fokusere på sansene føle, smake og lukte er spesielt viktig i dagens samfunn hvor vi nærmest blir overstimulert via syn og hørsel. Vi har også deltatt på Asparges- festivalen første året her i Sandefjord, med egen diktet sang og besøk ute på asparges – jordet i forkant. Et år arrangerte ungt entreprenørskap mat – marked på torvet, hvor skoler og barnehager ble oppfordret til å delta. Vi var så heldige å vinne et kokkebesøk i barnehagen. Frank fra ”Villa Provence” kom opp og laget 4 retter som barna fikk smake på etter som han tilberedte dem. Stemningen steg for hver rett, til jubelen var stor ved desserten! Nå er serveringen i barnehagen slik: -Grønnsaksfat hver dag til formiddagsmaten, melk og vann til alle måltider- -Frukt som avslutning -Matpakker 9 måneder i året – derfor arbeider vi også bevisst med å informere foreldrene og skape gode matvaner også på hjemmebane – -Smøremåltid også på formiddagen 2 måneder på vinteren -Ettermiddagsmat hver dag med ”seilbåter” -Turmat laget på bål, og smak fra naturen: bær og blader som blir syltetøy, supper og krydder i maten. - ofte en gang i uka vår og høst, Og den nyeste ordningen: -Middagsmat hentet fra Mosserød aldershjem en gang i uka, hele dette året. Det varierer mellom kjøtt, fisk og vegetar- suppe. Dette er et aldershjem eiet og drevet av adventistsamfunnet, slik at de har et stort fokus på sunn mat med mye grønnsaker og uten svinekjøtt. ERFARINGEN VÅR er at temaet må holdes aktuelt både i personalet og blant foreldrene, det kommer stadig nye barn inn i barnehagen, og bevisstheten på å velge bort sukker og fettholdig mat, til fordel for grove kornprodukter, grønnsaker og frukt, rent kjøtt og fisk må snakkes om med jevne mellomrom. Vi må også følge opp i hverdagen i barnehagen. Vi lager menyer med fotografier i A5 format hver uke, og som settes opp i garderoben slik at barna og foreldrene kan følge med. Vi har hatt nistematen som tema på foreldremøter, hvor vi har laget og spist gode ideer til matboks – innhold. For å sikre både variasjon og rikelig med grønnsaker, så kjøper barnehagen inn, slik at vi serverer gønnsaker hver dag til formiddagsmåltidet. Etter maten får barna frukt som familiene jevnlig tar med hjemmefra, slik at fruktkurven aldri er tom. Vi synes det er en verdi at barna opplever å dele det de har hatt med seg. Vi opplever gode tilbakemeldinger fra foreldre, for eksempel : En mor fortalte at sønnen på 5.0 år forlanger at heretter skal tomatsuppa lages av tomater og i blender, ikke kjøpes ferdig i pose! Det betyr jo også at man har kontroll på mengden sukker og salt i suppa, og at næringsstoffene ellers er bevart bedre – og suppa er UTEN tilsettingsstoffer. Når barna er med på å lage maten selv, er de mer nysgjerrige på å smake og mer åpne for nye smaksopplevelser. Når vi presenterer god hjemmelaget mat uten ferdig -produkter, som den maten vi f. eks. får fra Mosserød aldershjem, ser vi at barna spiser meget variert. Fisk er ofte vel så populært som kjøttmat. Forrige vinter handlet det om Hakkebakkeskogen her i Mokollen. I tillegg til et sterkt fokus på sosialt samspill og naturopplevelser med fokus på dyr i norsk skog, så handlet det også om matbevissthet: ” Den som spiser gulrøtter, knekkebrød og peppernøtter, tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille, han blir sånn passe mett i magen, glad og lystig hele dagen, og så lett i bena at han ikke kan stå stille!” Planene for matbevissthet er nedfelt i Credo – den generelle delen av årsplan, og i kalenderen Årets plan, som gjelder for inneværende år. Se www.mokollen.no Foreldrene informeres gjennom dette. Dessuten er temaet oppe på foreldremøter jevnlig. På møtet i november, serverte vi ”seilbåter” som en del foreldre hadde vært med å lage før møtet. Anne Wang Nilsen, ”vår matekspert” – tidligere mor og opphavsmann til hele ideen om seilbåter og hovedfagstudent i helse og ernæring, orienterte kort om temaet og oppfordret folk til å være bevisste på hva de serverer barna sine. Vi holder fram i foreldresammenheng holdninger som dette: Barna bestemmer hva de skal svelge, men foreldrene bestemmer hva som skal være i kjøleskapet! Man kan sørge for å tilby såpass mye variert mat hver dag at barna har noe å velge mellom. Unngå å gjøre et nummer av at barnet ikke vil spise, men tilby heller ikke annen mat i stedet. Vær heller selv et godt forbilde ved det du spiser. Barna aper etter foreldrene sine. Man må unngå lage mat til en maktkamp! Den er de voksne dømt til å tape! – Og dermed stå i fare for å skape et matproblem på lengre sikt. Det er viktig å reflektere over hvordan følelsen av å lykkes som om mor lett henger sammen med hvor godt barnet mitt spiser – da kan man også lett forsøke å manipulere mat i barna: For eksempel kjenner de fleste godt de gamle triksene med å kjøre bil og fly med mat på skjea, istedenfor å respektere når barnet lukker munnen og gir tegn på at hun/han er mett. Premiering fordi barnet er ”flink” til å spise er et annet velkjent knep som jo tilsier at man er ikke – flink hvis man ikke orker eller har lyst på mat. Mens den gode motivasjonen for å spise bør vel heller være: Jeg er sulten og maten er velsmakende og god, den kan være spennende og ny, eller velkjent og trygg. Noen ganger synes jeg ikke det smaker. Kanskje fordi smaken er så uvant at jeg må venne meg til den, kanskje dagsformen er slik at matlysten ikke er på topp. - Vi erfarer jo også at små barn har perioder hvor de spiser svært godt og andre hvor de er mer småspiste. Denne våren lager Anne Wang Nilsen mat med de eldste barna i barnehagen. Hun har fokus på velsmakende, enkel, sunn mat som barn og foreldre kan lage og spise sammen, uten bruk av hel – og halvfabrikata. Vi deler ut oppskrifter, og det har vært reportasjer i lokalavisa. Hun engasjerer barna i lek – pregede aktiviteter knyttet opp mot maten de skal lage. Dette gir god motivasjon og utholdenhet – helt til retten er ferdig! Hun har også tatt initiativ til en spennende sanserik vårtur på Kullerød gård i Kodal. Den drives økologisk og der smakte barna bjørkesaft, elgkarbonader, bygggrøt kokt på vann og blåbær-smoothies. (stor reportasje i Sandefjords helgemagasin 09.05.08. se www.sb.no ) I slutten av mai var vi på asparges – tur til en produsent på Østerøya her i Sandefjord. Ideen er å bli kjent med spennende produkter og oppleve næringskjeden med dyr og planter, bruke alle sanser og smake matkultur. Et prøveprosjekt med den Kulturelle Barnehagesekken er i gang, og det mangler bare at matkultur blir en del av denne. Anne Wang Nilsen som har fått matkultur inn som en del av den kulturelle skolesekken i Sandefjord, har tatt kontakt med kulturkontoret i kommunen, og vi har forventning om at gode opplevelser med tema mat for blir en del av kultur -sekken til barnehagebarna også! I år, barnehageåret 2008 – 2009 er fokuset: Fra jord til bord. Barna skal oppleve grøden ute på marken, hvordan de gror og hvordan husdyr lever. Vi har vært på maistur: Vi kunne se maisåkeren fra veien og da vi svingte inn på tunet ble vi møtt av to fine hunder. Først fikk vi gå en tur i fjøset, der var det kuer, okser og kalver. De spiste noe som heter mask, og som er restene etter det kornet de lager øl av. Barna lekte at de var kuer og okser i båsen. De to grisene Slurp og Klukk,klukk hadde akkurat flyttet inn og skal bli julemat. Vi gikk ut i åkeren og plukket mais. Barna var fasinert av å gå gjennom rader av mais, og de ble fort flinke til å plukke og rense modne kolber. Vi har høstet pærer, plommer, rabarbra og epler. Senere skal vi høste gresskar og poteter. Hjemme i barnehagen tilbereder vi god norsk mat fra bunnen, og vi vil også ha noen innslag av mat som nå har blitt en del av vårt varierte kosthold, men som har sin opprinnelse i andre land. F. eks. vil vi spørre den franske kokken Franck om han vil gi oss oppskriften på gresskarsuppa si! Marked i forbindelse med F.N. dagen 2008. Vi i Mokollen barnehage har hadde en ide om å lage marked til F.N.-dagen, og vår matinspirator Anne Wang Nilsen har tatt med ideen videre, og sammen med flere planla og sto ansvarlig for å arrangere et marked på Pukkestad gård i forbindelse med F.N.- dagen. Overskuddet gikk til et passende formål for F.N.-dage: SOS barnebyer - Sandefjordshuset , Valmiera, Latvia. Historielaget, jakt og fiskelaget, husflidslaget vil blant andre bli invitert sammen med Handelsfolk og leverandører som tilbyr frukt og grønnsaker, gjerne økologisk dyrket. Alle barnehager og skoler ble invitert til å ha en salgsbod. Vi i Mokollen lagde og solgte rognebærgele, plommechutney og honning med egenproduserte merkelapper på. Det er viktig å ta vare på og gjøre bruk av en slik gård som Pukkestad for at fremtidens mennesker kan få kjennskap til og glede av norsk kultur og tradisjon. Derfor håper vi at gården kan bli et knutepunkt for mat og kultur som den kulturelle barnehage og skolesekken i Sandefjord kan gjøre seg nytte av, og vi håper Anne Wang Nilsen lykkes i arbeidet med å få med seg aktører i dette med å skape sanse og matopplevelser knyttet til husflid, historie og bondekultur på Pukkestad gård og museum! Å innlemme matkultur i den kulturelle skolesekken har allerede lykkes! Så vi gleder oss til fortsettelsen! Her i Mokollen vil vi fortsette å smake, lukte og føle for å fremme økt matglede og godt sosialt fellesskap rundt måltider tilberedt med omtanke og gode råvarer! Som det framgår av denne lille rapporten er fokus i vår barnehage bredere og mer enn fokus på å servere frukt og grønt daglig. Jeg tror slike kampanjer som MER – kampanjen er viktig for å få flest mulig til å bli bevisst på hva man serverer, men jeg er også redd for at det er å falle i ei grøft når man skal forby alt sukker i barnehagealder. Barna lever sine liv daglig i barnehagen, og en gang innimellom er det fest. Da feirer vi med ulike menyer, noen ganger bør det være søtt, andre ganger kan det være grønt, for eksempel neslesuppe. Det har hittil vært både spennende og holdningsskapende også for personalet å jobbe med sanser og matbevissthet slik vi har gjort disse årene. Familier kommer og går i barnehagen, og vi får mange tilbakemeldinger om at de setter pris på kostholdet, og vi ser en økende bevissthet når det gjelder mat. På vårens foreldremøte tok foreldrerepresentanten initiativ til å servere ulike brødtyper med smakfulle og spennende dip til. Hilsen Inger Nordby, styrer. Mokollen barnehage, Sandefjord.