Hopp til innhold

Syltetøy

Snarsylting er den syltemetoden som er enklest og som gir et sikkert resultat. Snarsylting passer godt for alle slags bær.

Det er viktig å få gjennomkokt alle bærene på kortest mulig koketid. Derfor bør det kokes små porsjoner av gangen.

Rens bærene godt slik at dårlige bær blir sortert ut.

Harde bær, som f.eks. stikkelsbær, må koke lenger enn myke bær, men det kan også være en fordel å knuse harde bær, slik at koketiden blir kortere. 

Safting

Å lage saft selv er en måte å ta vare på egne ressurser fra hagen eller skogen. Man kan resulere sukkermengden, og smaken blir din egen.

Bær eller frukt som skal saftes bør ha fin kvalitet og være fullmodne. Da blir utbyttet stort og saften får en fin smak og aroma.

Forskjellige frukt- og bærsorter kan saftes hver for seg, eller blandes to eller flere sorter.

Dampsafting er den enkleste og mest brukte saftemetoden.

Gelé

For å få stiv gelé må vi bruke bær eller frukt som er pektinrike - det vil si at de innholder mye stivelse. Sammen med riktig mengde syre og sukker sveller pektinet og gjør saft til gelé.

Bær med lite syre kan tilsettes sitronsyre, sitronsaft eller noen oppdelte eplekart. Pektnfattige bær kan blandes med pektinrike eller syrlige, lite modne epler.

Eller man kan tilsette tykningsmidler (syltepulver eller flytende) som er å få kjøpt.

Tyttebær, rognebær og tranebær regnes som veldig pektinrike, men det er også godt med pektin i rips, solbær og stikkelsbær, så sant de ikke er overmodne.