Emballasjen reduserer matsvinn

Det er et stort ønske om å redusere bruken av plast, men plast har en viktig funksjon når det gjelder å unngå matsvinn på produkter som frukt, bær og grønnsaker.

Frukt, bær og grønnsaker er levende produkter som er sårbare for lys, temperaturendringer og fysiske støt eller slag. Emballasjen beskytter produktene, helt fra pakking til varene havner hjemme på kjøkkenbenken. I tillegg vil emballasje hindre uttørking, beskytte mot bakterier og gi god mathygiene.

Frukt, bær og grønnsaker holder seg bedre i plast.

Forbrukere ønsker faste og friske varer. En uemballert brokkoli blir dvask på mindre enn en uke, mens emballasje sørger for at den holdes frisk i minst to uker. Plastemballasje øker holdbarheten på agurk fra 3 til 14 dager. Holdbarheten på gulrøtter øker med en uke i riktig emballasje, når det er ca. 20 grader der de oppbevares. Svinn i butikk på druer lå på 10-15 % når det solgtes i løsvekt og har sunket til 1-2 % når det selges i beger. Slik er emballasjen med på å minske matsvinnet. Matsvinn er mer belastende for miljøet enn bruk av plastemballasje, og nettopp derfor har den en viktig funksjon. 

Mange jobber hver dag med å skape mer miljøvennlig emballasje som er tilpasset produktegenskapene hos frukt, bær og grønnsaker. Emballering av levende produkter krever kunnskap. Emballasjen må ikke være for tett, da går pakningen tom for oksygen og produktet råtner. Er den derimot for åpen vil produktet puste for mye, holdbarheten synker og produktet blir raskere dvaskt og dårlig. Når emballeringen fungerer optimalt, varer maten lengre og blir oftere spist opp. Fjerner vi emballasjen vil trolig matsvinnet øke, og da gjør vi ikke miljøet en tjeneste.

Når emballasjen har gjort jobben sin

Noe av det viktigste du kan gjøre som forbruker er å sørge for at plasten havner der den skal etter den har gjort nytten sin. Sett deg inn i resirkuleringen i din kommune, og hold plasten unna naturen. Da er vi godt på vei.

Les også:

Slik oppbevarer du frukt og grønnsaker


Kilder:

Nofima, v/seniorforsker Hanne Larsen.

Redd slappe grønnsaker