Hopp til innhold


NÆRINGSTABELL

Spiselig del Vann KJ Kcal Protein Karbohydrat Fett
82 % 77 g 333 78 1.8 g 16.6 g 0.1 g
Mettet fett Enumettet fett Flerumettet fett Stivelse Mono + Di Kost fiber Beta-karoten
0 g 0 g 0.1 g 15 g 2 g 2 g 0 µg
Vit A Vit D Vit E Vit B1 Vit B2 Niacin Niacin ekviv.
0 RAE 0 µg 0.1 Alfa-TE 0.09 mg 0.02 mg 1.7 mg 2 NE
Vit B6 Folat VitB12 Vit C Kalsium Jern Natrium
0.17 mg 21 µg 0 µg 14 mg 8 mg 0.4 mg 1 mg
Kalium Magnesium Sink Selen Kopper Fosfor
487 mg 37 mg 0.3 mg 0 µg 0.11 mg 56 mg
Næringsinnhold i 100 g. spiselig matvare
Vis hele tabellen Minimer tabellen
Norsk: Poteter
Latin: Solanum tuberosum
Engelsk: Potato
Tysk: Kartoffel
Fransk: Pomme de terre
Spansk: Patata
Italiensk: Patata

OM POTETER

Fra Europa er poteten blitt spredd over hele kloden, og man mener å ha funnet ut at den kom til Norge i ca. 1740.

Potet er en av de viktigste matvarene i verden og produksjonen er på ca 300 millioner tonn. Den dyrkes i nesten hele Norge og er en av våre viktigste ernæringskilder, med høyt innhold av karbohydrater, jern og vitaminer. Det finnes mange forskjellige sorter med ulik form, farge, størrelse og bruksegenskaper. Poteten er nøytral i smaken, og passer derfor sammen med nesten all middagsmat.

Bruksområde

Potet har en nøytral og behagelig smak, som gjør at den passer som tilbehør til de fleste matretter. Vi bruker potet kokt, stekt, bakt, stuet, i supper og gryteretter, i salater og omeletter. Potet kan brukes til det meste, og inngår som en viktig ingrediens i vårt daglige kosthold.

Egenskaper

Potet har lavt fettinnhold og er en kilde til vitamin C, kalium og kostfiber. Vitamin C styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer, mens kalium bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk. Kostfiber er gunstig for fordøyelsen. Det er stor forskjell på tørrstoffinnholdet i de forskjellige potetvariantene. Det betyr at innholdet av stivelse er forskjellig, og sortene får forskjellige bruksegenskaper. Poteter med høyt tørrstoffinnhold koker lettere i stykker, mens poteter med for lavt tørrstoffinnhold ikke blir melne, slik de fleste ønsker at poteten skal være.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav

Potet skal være hel, tørr, ren og uten sår eller mekaniske skader. Den skal være velformet og det skal ikke være for stort størrelsesavvik i pakningen. Potet skal ikke ha groer, skal ikke være grønnfarget, og skal være fri for fremmed lukt og smak.

Lagring

4 - 6°C

Potet som er uvasket og ligger mørkt og kjølig har lang holdbarhet. Best lagring av potet er mellom 4 – 6 °C. Ved lagring under 4 °C, går stivelsen i poteten over til sukker og poteten får en søt smak. Blir poteter oppbevart for varmt, blir de myke og får groer. Poteter bør heller ikke utsettes for sollys, noe som kan medføre grønnfarging. Det meste av poteter som selges i dagligvarehandelen er vasket og forbrukerpakket. Vasket potet har kortere holdbarhet, og er derfor datomerket. Potet i butikk skal behandles som en ferskvare og ha god rullering.

POTETSORTER

  • Amandine

    Amandine har avlange og mandelformede knoller med et lyst skall og gult kjøtt. En kokefast potet med god holdbarhet. Går under betegnelsen "delikatessepotet".

  • Asterix

    Asterix er en halvsen sort. Den har langeovale knoller med rødt skall og lys gult fruktkjøtt. Asterix har god holdbarhet. Den kan ligne litt på Beate av utseende. Asterix har høyt tørrstoffinnhold, og er en god matpotet som er lett å koke og lett å skrelle.

  • Beate

    Beate er en av Norges vanligste potetsort og dyrkes hovedsakelig på Østlandet. Knollene er lange og ovale, lys røde utenpå, hvite inni og med grunne grohull. En høst- og vinterpotet med bra matkvalitet og god lagringsevne. Beate er lett å behandle og fin til mange slags bruk. Den koker ikke i stykker og er bra til pommes frites. Beate brukes ofte ved levering av ferdigskrelte poteter.

  • Blå Kongo, Blåpotet

    Det importeres mindre kvanta med blåpoteter; en kostbar vare som brukes mest som et eksotisk innslag på restauranter. Det finnes både runde sorter som Blå Kongo og avlange sorter som "Kinesiske Trøfler".De er enten mørk blå, lilla eller gråbrune i skallet. Når de blir kokt er kjøttet melent og helt blått. De kokes som vanlige poteter, men med skallet på for å beholde fargen i kjøttet. Blåpotet har russisk opphav.

  • Brage

    Brage er en halvtidlig potetsort med høyere tørrstoffinnhold enn Laila. Den har ovale knoller med grunne grohull, rødt skall og lys gult kjøtt. Brage gror ikke så lett og har bedre lagringsevne enn andre tidlige poteter. Bra matkvalitet.

  • Folva

    Folva er en dansk potetsort som er blitt populær i Norge, hvor den er relativt ny. Den har storvokste ovale knoller med glatt og jevnt skall. Kjøttet er kokefast, noe som gjør den til en god matpotet. Folva egner seg godt til potetsalat, koking uten skall og til baking.

  • Franceline

    Franceline har lange, ovale knoller med rødt skall. Kalles også rødfarget Charlotte, men Franceline er mest brukt i Norge. Det røde skallet er veldig tynt og kjøttet er gult. Den har god holdbarhet og er kokefast. Franceline passer godt til koking, steking og ovnsbaking f.eks. med litt god olje og hakkede urter.

  • Grom

    Grom er en ny halvtidlig potetsort med ovale knoller med grunne grohull og med hvitt kjøtt og rødt skall. Melen sort med gode kokeegenskaper. Grom gror sakte og har god lagringsevne for en så tidlig potetsort.

  • Gulløye

    Gulløye er Nord Norges egen potet som har vært dyrket i landsdelen i mer enn hundre år. Potetsorten er krevende, og avlingene varierer derfor fra år til år. Gulløye er en skjør potetsort som lett sprekker under opptak og lagring. Gulløye regnes som gourmetpotet, sammen med mandel og ringerikspotet, og er veldig godt egnet til lutefisk og rakefisk. Den intensive nordnorske vekstsesongen gir Gulløye en kraftig potetsmak og en melen konsistens. Ytre kjennetegn på Gulløye er de røde grohullene, som sorten er alene om å ha. Innvendig kjennetegnes poteten med sitt delikate gule kjøtt.

  • Kerrs Pink

    Kerrs Pink var tidligere vår viktigste potet og dyrkes fortsatt i store mengder, først og fremst i Rogaland. Kerrs Pink er en meget god høst- og vinterpotet. Den er tverroval med litt uregelmessig form og med dype øyne. Den har hvitt kjøtt med god smak og konsistensen er melen og fin. Pga. høyt tørrstoffinnhold har poteten lett for å sprekke under koking. Kok den derfor forsiktig (kok 15 min og dra kjelen av platen for videre trekking) og den egner seg derfor best til koking med skallet på.

  • King Edward

    King Edward er en halvsen potetsort som har vært britenes største potetsort i uminnerlige tider. Den har avlange, ovale knoller med hvitt skall med røde tegninger og kremhvitt kjøtt. King Edward har middels tørrstoffinnhold. Den er en god matpotet, men er ikke særlig melen.

  • Laila

    Laila er en halvtidlig potetsort (sen sommer/tidlig høst) som hovedsakelig dyrkes på Østlandet. Knollene har avlang, oval form, lys rødt skall og lys gult kjøtt. Laila er en god matpotet og egner seg også godt til baking. Den har under middels tørrstoffinnhold, og egner seg ikke til langtidslagring.

  • Mandelpotet

    Mandelpotet er en delikatessepotet som dyrkes over store deler av landet, også langt oppe i fjellbygdene og nordpå. Knollene er små og avlange og oftest litt bøyd. Skallet er hvitt og jevnt med grunne grohull. Kjøttet er gult med karakteristisk smak. Poteten mister noe av sitt særpreg hvis knollene blir for store. Den har høyt tørrstoffinnhold og bra lagringsevne.

  • Nicola

    Nicola er en potetsort som vi importerer. Den er avlang med hvitt, glatt skall og gult kjøtt. Nicola har under middels tørrstoffinnhold, den gror sakte og har god lagringsevne. Den har god matkvalitet, gode kokeegenskaper og kan maskinskrelles. Nicola brukes ofte til pommes frites i industrien.

  • Ostara

    Ostara er en nypotet med store avlange knoller, hvitt skall med grunne grohull og lyst gult kjøtt. Den har store avlange knoller, hvitt skall med grunne grohull og lyst gult kjøtt. Ostara har middels tørrstoffinnhold og god matkvalitet for en tidlig sort å være. Er lett å koke og sprekker ikke så lett.

  • Peik

    Poteten Peik har store ovale knoller med jevnt skall og grunne grohull, lys rødt skall og svakt gult kjøtt som er noe melent. Det er en halvsen sort med middels tørrstoffinnhold.

  • Pimpernel

    Pimpernel er den viktigste poteten i Trøndelag. Den er langstrakt oval med grunne grohull og regelmessig og jevn overflate med mørk rød farge. Kjøttet er gult og fast og litt melent. Høst- og vinterpotet med høyt tørrstoffinnhold. Matkvaliteten er god, med kraftig potetsmak og gode kokeegenskaper.

  • Ratte Peat

    Ratte Peat er en fransk delikatessepotet med små avlange knoller som minner om mandelpotet. Skallet og fruktkjøttet er hvitt. Det er en god matpotet som blir litt melen ved koking, men koker ikke så lett i stykker.

  • Ringerikspotet

    Ringerikspoteten - som er en halvsen sort - vokser best i en lettere jordtype. Den gir mindre avlinger enn poteter flest, men gir en smak som mange påstår at er utsøkt. Knollene er små, kantete og ujevne i fasongen og de har dype grohull. Skallet er sterkt rødt og kjøttet gult og svært melent. Poteten har et høyt tørrstoffinnhold og god lagringsevne.

  • Rutt

    Rutt er en av de viktigste nypotetsortene i Norge. Lyst rødt kall med lyst gult kjøtt. Middels melen. Den har store og jevne knoller som er rundovale med middels dype grohull. Rutt har rødt skall og lys gult kjøtt. Tørrstoffinnholdet er bra og den har bra matkvalitet. Den er lett å koke og går ikke så lett i stykker.

  • Troll

    Troll er en halvsen potet som dyrkes over hele landet. Knollene er store og rundovale med sterkt rødt skall og kraftig gult kjøtt. Det er en god matpotet med høyt tørrstoffinnhold. Troll er svært motstandsdyktig, særlig mot tørråte, og har god lagringsevne.