Peanøtter

Det finnes beviser på peanøttproduksjon som kan dateres så mye som 3500 år tilbake i tid, og nøttene har blitt funnet i Inkaindianernes graver.

Botanisk sett er peanøtten en belgvekst, men nærings- og smaksmessig minner den mer om nøtter og den blir derfor regnet og omtalt som en nøtt.

Peanøttplanten har gule blomster som er selvbefruktende. Etter befruktningen vokser stilken og bøyer seg, for deretter å trenge ned ca. 8 cm ned i jorden. Der utvikles belgen som får et tykt, ”fiberaktig” og porøst skall. Innenfor skallet sitter det to kjerner – peanøttene. Skallet er sprøtt og lett å knekke. Selve nøttene er omfavnet av en tynn, brun hinne som enkelt kan fjernes.

Bruksområde

Peanøtter smaker best etter å ha blitt ristet og saltet. De brukes også til å lage peanøttsmør og peanøttolje som kan brukes som matolje. Nøttene er gode å bruke i forskjellige asiatiske retter eller i salater. De innholder ca 50 % fett og anbefales derfor bare i mindre mengder av gangen.

Egenskaper

Peanøtter har et høyt innhold av umettet fett. Å erstatte mettet fett med umettet fett i kosten bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet. Peanøtter har også et høyt innhold av vitamin E, tiamin, niacin, folat, jern, kalsium, magnesium, sink, kopper og fosfor. Vitamin E og sink bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress. Tiamin og niacin bidrar til normal energiomsetning, mens folat bidrar til å redusere tretthet og utmattelse. Jern bidrar til normal transport av oksygen i kroppen, mens kalsium, magnesium og fosfor bidrar til  å opprettholde normale knokler og tenner. Peanøtter er også en kilde til protein og vitamin B6 og har i tillegg et høyt innhold av kostfiber. Protein bidrar til vekst i muskelmasse, mens vitamin B6 bidrar til normal omsetning av protein og glykogen. Kostfiber er gunstig for fordøyelsen.

Lagring

Peanøtter er tilgjengelige hele året, og bør oppbevares kaldt mellom 0-4 °C.