Dårligere matpakker når barna blir eldre – grønt faller bort og lyst brød tar over
Flere tenåringer lager matpakken selv – og det merkes
Undersøkelsen viser at barn i ungdomsskolealder (13–16 år) i langt større grad lager matpakken selv, mens det i barneskolealder stort sett er foreldrene som står for innholdet (1). Dette skiftet ser ut til å påvirke kvaliteten på matpakken.
Kun 35 prosent av tenåringene får med seg frukt eller bær, sammenlignet med 64 prosent blant de yngre barna. Grønnsaker og salat faller fra 31 til 20 prosent, og andelen som får med grovt brød synker fra 79 til 64 prosent, mens lyst brød øker fra 10 til 16 prosent.
– Når ungdom får mer ansvar, velger de ofte enklere løsninger. Det betyr dessverre ofte lavere næringsinnhold og mindre fiber, sier Sagen.
Ernæringsrådgiveren forteller at undersøkelsen også speiler det faktiske forbruket. Forbruksundersøkelsen 5 a day Europe 2024 viser at frukt- og grøntinntaktet synker med alderen – fra 4,4 porsjoner (2–4 år) til 3 porsjoner (14–16 år).
Trenger bevisstgjøring og støtte – også i ungdomsårene
Selv om enkelte tenåringer fortsatt får med seg sunnere alternativer som knekkebrød og grove vafler, er andelene tydelig lavere enn blant yngre barn. For eksempel får 16 prosent av barneskoleelevene med seg grove vafler/pannekaker – mot kun 8 prosent i ungdomsskolealder. I tillegg viser andre undersøkelser at de i liten grad kjøper frukt, grønnsaker og grovt brød i kantine eller butikk i løpet av skoledagen.
– Det er ingen grunn til at matpakken skal bli dårligere bare fordi barna blir eldre. Et godt kosthold er like viktig i ungdomsårene som i barndommen. Selv om barna blir større, trenger de fortsatt støtte og veiledning i å ta gode matvalg, avslutter Sagen som opplyser at dette er noe OFG i samarbeid med Stiftelsen Norsk Mat jobber for å bevisstgjøre forbrukere rundt det store Norske Grøntløftet. Grøntløftet har til hensikt å engasjere hele verdikjeden til å bli med på et felles grønt løft.