70 år i den grønne tjenesten

Fra propaganda til informasjon

I 1951 ble Propagandautvalget for frukt og grønt etablert. Dette er den direkte forløperen til Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker, som fikk sitt navn i 1973.

I mange år ble kontoret administrert av Gartnerhallen, på vegne av norske produsenter – og målet var «å stimulere til økt forbruk av norsk frukt, bær og grønnsaker. Herunder stimulere etterspørselen i begynnelsen av den norske sesongen og i perioder med vareoverskudd.»

Fra 1993 til år 2000 ble kontoret administrert av Omsetningsrådet, og målsetningen ble endret til å stimulere til økt totalforbruk av frukt, bær og grønnsaker på kort og lang sikt.

I år 2000 ble kontoret organisert som en frittstående stiftelse og en liten navnendring fant sted. Kontoret har siden den gang hatt navnet Opplysningskontoret for frukt og grønt, og slik lyder formålet i dag:

Opplysningskontoret for frukt og grønt arbeider for å øke forbruket av frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter i Norge. Vårt arbeid er nøytralt uten hensyn til merkevarer eller hvor varene er produsert.

Vi løfter frem fordelene ved produksjon av frukt og grønnsaker i Norge, også med tanke på miljøet. Vi ønsker å motivere og inspirere til økt forbruk av frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter ved å øke kunnskapen om råvarene og hvordan de kan brukes i hverdagen. Matglede, sammen med helse og ernæring, står sentralt i vårt budskap. Det er stor enighet om at kostrådet 5 om dagen er et viktig mål for god helse både på kort og lang sikt. Spiser vi alle litt mer av det grønne, så er det bra for både egen helse, miljøet og lommeboken. Og fyller du halve tallerken med det grønne er du langt på vei.

Det var også slagordet for mange tiår tilbake, nemlig Middagens bedre halvdel. I den gamle logoen til OFG inngikk Spis for livet! Her er eksempler på andre slagord og kampanjer gjennom tidene:

Frukten er for alle! Go bananas, Spis MER, Den grønne bølge er over oss, Spis poteter ellers får du ris, Du blir det du spiser og sist, men ikke minst: – Det smaker godt å holde seg frisk, som var en stor satsing på 90 tallet. Det var et samarbeid med Kreftforeningen og Helsedirektoratet i forbindelse med Frukt og grønt mot kreft-kampanjen.

Virkemidlene har vært mange og varierte opp igjennom årene.  Alt fra store annonsekampanjer på trykk og på TV til kreative PR stunts, fra konkurranser til foredrag, fra barnehage-, idrett- og skoleaktiviteter til kantinekurs og kantinesamlinger, fra butikkaktiviteter og matdemonstrasjoner, et givende samarbeid med dagspresse, fagpresse og ukepresse, med mange engasjerende oppskriftskonkurranser for forbrukere.

Det har vært produsert mange brosjyrer og noen kokebøker. Videre må nevnes den viktige konkurransen NM i Dagligvare, for butikkenes grøntavdeling, kokkekonkurransen Årets grønne kokk og NM i sunn fastfood. Det siste 10-året har influensere og sosiale medier fått større oppmerksomhet, også fra OFG sin side. Her ser vi en voldsom utvikling. Og sist, men ikke minst, nettsiden vår www.frukt.no som ble lansert 1998. Den er i dag besøkt av hundretusener i året og vårt viktigste bilde utad.

Noen historiske tilbakeblikk og stikkord fra de siste 70 årene:

1950

Dette var et tiår vi spiser frukt og grønt som vår egen natur kan by på. Vintergrønnsaker som løk, kål og kålrot og selvsagt poteter hadde stor betydning. De pakkes og lagres etter beste evne. Frukt og bær ble godt tatt vare på ved sylting og safting. Fryser var ukjent. Bær fra kjøkkenhager og skogen var prisverdig.

1960

Importforbudet oppheves. Eplet Granny Smith ble introdusert på det norske markedet. Importen av bananer og appelsiner øker. På begynnelsen av 60-tallet kom de første kassene med klementiner til Norge. De ble fort verdsatt. Ingerid Espelid får stor betydning med Fjernsynskjøkkenet. Hennes første sending i NRK var i 64.

1970

Grønn paprika gjør sitt inntog og blir nærmest et symbol på eksotiske grønnsaker. «Den kan fylles med ost, den kan bakes, den kan brukes i salater» fortalte demonstrasjonsdamene som ble plassert ut i dagligvarebutikkene. Pizza og spagetti blir populært.

1980

Internasjonale trender preger matvarene. Taco får fotfeste - den første tacoen så dagens lys i oljebransjens Stavanger allerede i 65. Vi begynner å spise mer salater. Kinakål var ofte basisen, sammen med hermetisk mais. Norskprodusert rucculasalat introduseres. Importen av grønnsaker og frukt øker. Mange reiser til det store landet «syden» og tar med seg ny matinspirasjon i hjem.

1990

Norsk asparges produseres og omsettes som den beste delikatesse. Avokado blir kjent. Det går fra internasjonale trender til globalisering. Forbruket av salater, inkludert flere norske varianter, øker i høyt tempo, det samme med eksotiske produkter. Moden mango blir godt mottatt. Ferdige industriproduserte middager introduseres. Kantinebransjen i Norge vokser og serverer millioner av måltider i året.

2000

Inn i det nye årtusen spiser vi mer ute på restaurant. Norge får to verdensmestere til i kokkekunst, Bocuse d’Or. Kokebøker selges som bare det. TV-programmer med kokker blir populært. Hjemme legger vi mer vekt på sunn og lettvint mat til hverdags.

Utvalget av norskproduserte tomater når nye høyder. Mangfoldet er enormt. Forbruket av frukt og grønt går opp. Det første forsøket med hvitløkproduksjon foregår på Sørlandet.

2010

Utviklingen går sin gang og det satses mer og mer på den norske produksjonen. Nye varianter som for eksempel rosettkål kommer til samtidig som den «gamle» grønnkålen får sin renessanse.

Diverse dietter lanseres. Lavkarbodietten får fotfeste. Foodtrucks sees oftere og oftere.

Nye ord og utrykk som kjøttfri mandag, fleksitarianer, lokalmat og bærekraft matproduksjon, matsvinn er på manges lepper.

Forbruks tall fra 1950-2021

Forbruket av frukt har økt fra 40 kg til 62 kilo pr. innbygger. Grønnsaker har økt fra 35 kg til 52 kg, mens potetforbruket har sunket fra 92 kg til 17 kg pr. innbygger - i tillegg kommer potet til industri.

For 70 år siden brukte Kari og Ola ca. 40 % av sin inntekt på mat I dag bruker vi 15 % inkl. alkoholfrie drikkevarer SSB 2020.