Hopp til innhold

Frukt og bær

Alle planter har frukter. Alle planter som har kjønnet (generativ) formering produserer frukter (dvs. et gjemme eller hus for frøene). Fruktene har forskjellig form og utseende, og har følgende oppgaver: Å beskytte frøene og å bidra til at frøene blir spredt på best mulig måte (eksempelvis fine farger, spiselig fruktkjøtt, vinger for vind, mothaker for å henge på osv.).

Hos enkelte arter har vi, gjennom utvalg og foredling, bidratt til at fruktkjøttet (dvs. det som omgir frøene) er blitt større og bedre å spise.

Vi deler de inn i fire hovedgrupper, etter utseende:

  1. Kapsel, tørr frukt: Eks. planter med belg og kapsel som bønner og erter.
  2. Nøtter, vanligvis bare ett frø: Hasselnøtter (en spesiell form er gressets og kornets skallfrukter).
  3. Bær: Som oftest kjøttfull og saftig med mange små frø.
  4. Steinfrukt: Fruktveggens ytre del er kjøttfull, dens indre steinhard. Som oftest bare ett frø.

Vi har altså ingen undergruppe som kalles frukt, fordi alt er frukter. I praksis blander vi det hele sammen:

  • Hos eple, pære og en del andre arter er frukten dannet ved at fruktbladene og blomsterbunnen har vokst sammen og danner frukten. Botanisk hører de under bærgruppen. Eple, jordbær og nype kalles også for "falsk frukt". Her er det ikke bare fruktknuten som utgjør frukten, men fruktbunnen bidrar også. Jordbær kan også kalles en nøttefrukt, da hvert av frøene er en nøtt.
  • Bringebær og bjørnebær er steinfrukt.
  • Tomat er et bær.
  • Flere frukter hører til det vi omtaler som grønnsaker, selv om vi spiser frukten: F.eks. belgvekster og melon.

Frukt og bær i dagligtale:

Bær: En saftfull, kjøttfull frukt, som oftest med mange små frø.

Frukt: Frukter som vokser på trær. Husk at moreller og kirsebær "tilhører" fruktgruppen. Vi snakker om at et morelltre er et frukttre, selv om det botanisk er en steinfrukt. Likeså appelsin, selv om det botanisk er et bær.

Grønnsaker

Når det gjelder frukt/bær spiser vi fruktene på planten. Når det gjelder grønnsaker er det ikke så enkelt, fordi grønnsaker kan være forskjellige deler av planten. For eksempel: På gulrot er det rota, på asparges stengelen og på salat bladene, på hodekål en endeknopp, på rosenkål sideknopper. Men vi spiser også fruktene selv om vi kaller det grønnsaker: Tomat, agurk, paprika, sukkererter og bønner. Grønnsakene deles videre inn i grupper, eksempelvis agurkvekster, belgvekster, kålvekster, løkvekster osv.

Altså er det bruksmåten og kultur som avgjør om en vegetabil blir omtalt som frukt, bær eller grønnsak (og vi vet alle hvilke som tilhører ulike grupper).

En definisjon på forskjellen på frukt/bær og grønnsaker kan være: 

  • Grønnsaker er urteaktige planter, og de plantedelene vi spiser brukes til hovedretten av et måltid.
  • Frukt og bær er saftige plantedeler som vi spiser som dessert.

Det finnes likevel noen unntak for denne regelen, f.eks. meloner og rabarbra, som betraktes som grønnsaker, men likevel brukes som dessert.

 

Kilde: Even Bratberg, Universitetet for miljø- og biovitenskap