Pastinakk

Pastinakk er en gammel kulturplante og kjent helt fra romertiden. Før poteten ble introdusert var pastinakk her i landet den viktigste stivelseskilden i kostholdet.

I klosterene var den imidlertid ikke vel ansett, da den anses å stimulere kjønnsdriften. Den er av utseende svært lik gulrot og persillerot med sin klumpete og avlange form, men gjerne noe større. Fruktkjøttet er hvitt eller kremfarget og smaken er søt og delikat. Pastinakk kan ha ulike størrelser med både små og store varianter. På store pastinakker er den indre delen seig og treaktig og bør skjæres bort.

Bruksområde

Pastinakk kan brukes både i rå og kokt tilstand. Den må skrelles før bruk og eventuelt treaktig vev i midten fjernes. Pastinakk kan rives og brukes i råkostsalat, eller enten kuttes i biter eller strimles til wok. Den kan kokes i lettsaltet vann og brukes som tilbehør til middag eller som grønnsak i fersk suppe. Pastinakk kan også brukes i stuinger eller gratineres i ovn.

Egenskaper

Pastinakk har lavt fettinnhold og høyt innhold av folat og kostfiber. Folat bidrar til å redusere tretthet og utmattelse, mens kostfiber er gunstig for fordøyelsen. Pastinakk er også en kilde til vitamin C og kalium. Vitamin C styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer, mens kalium bidrar til å oprettholde normalt blodtrykk.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav

Pastinakk bør være velutviklet uten forgreninger og birøtter. De skal være sprø, saftige og faste i konsistensen.

Lagring

1 - 3°C

Pastinakk skal oppbevares kjølig. Den har lang holdbarhet hvis lagringstemperatur og luftfuktighet er ideell.

Næringstabell

Næringsinnhold i 100 gram spiselig matvare
Spiselig del
80 %
Vann
82 g
Kilojoule
262 KJ
Kilokalorier
62 Kcal
Protein
2,1 g
Karbohydrat
10,1 g
Fett
0,5 g
Norsk
Pastinakk
Latin
Pastinaca sativa
Engelsk
Parsnip
Tysk
Pastinake
Fransk
Panais
Spansk
Pastinaca
Italiensk
Pastinaca