Adventspotetene
I 250 år har poteten vært vår viktigste næringskilde. Til tross for at den omdiskuterte jordknollen egentlig stammer fra Sør-Amerika, regner vi den nærmest som norsk. Nordmenn er et potetelskende folk, og vi ligger på toppen blant de skandinaviske landene i potetspising.
Og adventstiden er potettiden fremfor noen. Vår gode tradisjonelle julemat; rakfisk, lutefisk, pinnekjøtt og ribbe krever nemlig følge av poteter av beste kvalitet. Lenge var Beate, Kerrs Pink, Pimpernel og Troll nesten enerådende på julebord og i festlige lag. Dette er riktignok kvalitetspoteter av beste slag, men nå har gourmetpoteter som Ringerikspotet og Mandelpotet fått mer og mer innpass hos folk flest. Potetene er dyrket i forskjellig klima, under forskjellige vekstforhold, bidrar med nye smaksopplevelser og har hver sin lille historie å fortelle. Visste du for eksempel at Nord-Norge har sin egen gourmetpotet som folk sør for polarsirkelen knapt har hørt om? Nemlig den 100 år gamle sorten Gulløye.
Gulløye er en gammel nordnorsk potetsort som er tilpasset de barske klimaforholdene i nord. Den intensive nordnorske vekstsesongen gir Gulløye en kraftig smak og en melen konsistens som er perfekte til rakfisk og lutefisk. Potetsorten antas å ha kommet med rallare over grensen fra Sverige til Kvæfjord for over 100 år siden. Gulløye er en selvfølge til julemat i Nord-Norge. Den er imidlertid en sart potet med store krav til omgivelsene og er derfor vanskelig å dyrke i stor skala.
Mandelpotet er en gammel potetsort av ukjent opprinnelse. Distriktslege Hans Michael Arentz, som også var en interessert jordbruker, tok Mandelpoteten til Oppdal en gang mellom 1858-1878. Denne velkjente delikatessepoteten dyrkes nå over store deler av landet, også langt oppe i fjellbygdene og nordpå. Knollene er små og avlange. Kjøttet er gult med en karakteristisk smak som passer utmerket til rakfisk og andre spesialiteter. Mandelpoteter bør ikke kokes, men bare trekke i vannet. Det er best å beholde skallet på, men også skrellede kan trekkes (med stor forsiktighet).
Ringerikspotetens opprinnelse er ukjent. Men vi vet at den først ble dyrket i Røyse på Ringerike på 1860-tallet. Historier fra 1940-årene forteller om Holeværinger som utvandret til USA tidlig på 1900-tallet og som savnet Ringerikspoteten så sterkt at de fikk sendt den til USA for å dyrke den. Der fikk den navnet Red Røyse. Ringerikspoteten gir mindre avlinger enn poteter flest, men har til gjengjeld en utsøkt smak. Den skal ha kort koketid og kokevannet skal ikke fosskoke. Potetene kokes så vidt møre, dampes og skrelles før de serveres