Når høstferie var potetferie
Norske skolebarn kan takke poteten for at de har høstferie. Trolig bør de også takke noen forlengst avdøde spanjoler.
Visste du at norske skoleelevers høstferie kan spores helt tilbake til spanske conquistadorer på 1500-tallet? Svaret er ja – hvis vi følger årsakskjeden langt nok bakover.
Høstferien het tidligere potetferie, fordi den sammenfalt med potetinnhøstingen. Skolebarn ble brukt som arbeidskraft på gårdene, særlig på bygda.
Når den organiserte potetplukkingen startet, er uklart, men tradisjonen hang tett sammen med potetens sterke posisjon i Norge. Poteten var allsidig, viktig både som menneskemat, dyrefôr og råvare, og ble avgjørende da jordbruket ble lagt om på 1800-tallet.
Under nødsårene 1807–1814, da kornavlingene sviktet, ble poteten livsviktig. Den tålte kulde, kunne dyrkes nesten overalt og ble brukt i alt fra flatbrød til grøt. Sammen med salt sild ble den daglig kost for mange, og i 1835 sto poteten for over en fjerdedel av energiinntaket i norsk jordbruk.
Poteten kom til Europa med spanske skip fra Sør-Amerika på 1500-tallet, der inkaene hadde dyrket den i tusenvis av år. De hadde utviklet avanserte dyrkings- og lagringsteknikker og æret poteten i både religion og kultur.
Så ja – veien fra inkaenes potetåkre til norske skolebarns høstferie er lang, men den henger faktisk sammen. Kanskje en historie verdt å fortelle når potetene står på middagsbordet i høstferien.
Kilde: Aftenposten.no