Slik dyrkes norske bringebær

Norske bringebær dyrkes i dag på friland og i tunneler. Frilandsproduksjonen varer som regel fra midten av juni til slutten av august, mens tunnelproduksjonen kan gi friske norske bær helt til utgangen av september.

I Norge dyrkes bringebær kommersielt helt opp til Sør-Troms. Produksjonen av bær for konsummarkedet foregår for det meste i Sogn og Fjordane, men det er også betydelig produksjon på Østlandet og i Agder. 

Dette kreves for å avle frem store søte bær

Bringebærplantene plantes i rader med tilstrekkelig avstand for å sikre god luftgjennomstrømning og for å redusere risikoen for sykdommer. Buskene må beskjæres årlig ved å fjerne de eldste skuddene etter innhøsting da skuddene kun lever i to år og gir bær bare det siste året.

Tunnelproduksjon av bringebær foregår enten ved å plante buskene rett i jorden eller ved å sette ut store potter med 2-3 langskudd med rot i hver potte (skudd fra bringebærbusk). Ved å plassere ut bikuber i nærheten av feltene sikres en god pollinering, større avling og store, søte bær. 

Tilstrekkelig tynning er viktig for at skuddene skal få nok lys, i tillegg er det viktig å støtte plantene godt opp slik at de ikke knekker når det blåser og regner. Regelmessig vanning og gjødsling er også avgjørende for å oppnå en god avling. Både bringebærproduksjon på friland og i tunnel krever gode vanningssystemer. Presisjonsgjødsling er viktig for å holde veksten i god balanse og gjødselvanning er den mest effektive metoden for å tilføre næring. 

Beskyttelse mot skadedyr, vær og vind

Bringebær som produseres i tuneller er beskyttet mot uforutsigbare værforhold og forlenger vekstsesongen. Tunneler beskytter mot regn og hagl, noe som reduserer risikoen for skader på bærene og sykdommer som kan ødelegge avlingen. I tunnelene er det mindre behov for bruk av plantevernmidler for å bekjempe skadedyr og sykdommer, da man blant annet bruker biologiske bekjempning med nyttedyr.