Hopp til innhold


NÆRINGSTABELL

Spiselig del Vann KJ Kcal Protein Karbohydrat Fett
92 % 96 g 51 12 0.8 g 1.5 g 0.1 g
Mettet fett Enumettet fett Flerumettet fett Stivelse Mono + Di Kostfiber Beta-karoten
0 g 0 g 0.1 g 0 g 1.5 g 1.1 g 224 µg
Vit A Vit D Vit E Vit B1 Vit B2 Niacin Niacin ekviv.
0 RAE 0 µg 0.2 Alfa-TE 0.05 mg 0.02 mg 0.2 mg NE
Vit B6 Folat VitB12 Vit C Kalsium Jern Natrium
0.04 mg 36 µg 0 µg 4 mg 18 mg 0.4 mg 2 mg
Kalium Magnesium Sink Selen Kopper Fosfor
179 mg 7 mg 0.2 mg 0 µg 0.03 mg 21 mg
Næringsinnhold i 100 g. spiselig matvare
Vis hele tabellen Minimer tabellen
Norsk: Salater
Latin: Lactuca sativa og Chicorium
Engelsk: Lettuce
Tysk: Salat
Fransk: Laitue
Spansk: Lechuga
Italiensk: Lattuga

OM SALATER

I dag finnes et stort utvalg salatsorter i butikkene. Fra å være en trend som skjøt fart med kinakålen og isbergsalaten på 80-tallet, spiser nå hver nordmann over 3,6 kg. salat i året. Og det er spesialsalatene som øker mest. De siste 10 årene har disse økt med hele 4,5 % hvert år.

Salat er delt inn i to ulike grupper: Lactuca sativa som bl.a. vanlig hodesalat, isbergsalat og flere andre sorter hører inn under. Felles for disse salatene er at de alltid har en mild og fin smak.

Den andre gruppen er Cichorium som bl.a. Radicchio Rosso, Eskaroll og Frisée hører inn under. Felles for salatene i denne gruppen er den mer eller mindre bitre smaken.

Mer om de ulike sortene finner du ved å klikke på bildene under eller på navnene i høyremargen.

Lagring

Salat er veldig utsatt for uttørking - spesielt sorter med løse blader rundt hodet. Salat som begynner å bli slappe kan friskes opp ved å skjære av en bit av rotenden og legge salathodet en stund i kaldt vann.

SORTER

  • Bataviasalat

    Bataviasalat danner store, faste hoder. Bladene er brede, krusete og sprø. Det finnes både grønn og rød Bataviasalat, men den røde er vanligst.

  • Ekebladsalat

    Ekebladsalat danner ikke faste hoder men består av en stor rosett med tynne, delikate blader. Det finnes to typer ekebladsalat, rød og grønn, og den røde er vanligst hos oss.

  • Endivie, Sikori

    Endivie eller sikori har et avlangt, spisst og meget kompakt hode med fast sammenrullede blader. Man dyrker først endivie/sikori på friland, og så tas de opp og røttene lagres mørkt og fuktig i spesielle dyrkningsrom hvor de bleke bladene drives frem.

  • Eskarollsalat

    Eskaroll danner store hoder som ikke knyter seg ordentlig, og de ser derfor litt løse og rufsete ut. Fargen er lys grønn ytterst og gulhvit i midten av hodet.

  • Feltsalat, Mâchesalat

    Feltsalat eller Mâchesalat danner ikke hoder, men består av en rosett med små runde blader på en tynn stilk.

  • Friséesalat

    Friséesalat danner store flate og uregelmessige hoder som ofte ser litt rufsete ut. Fargen er lys grønn og i midten av hodet er bladene helt gule.

  • Hjertesalat

    Hjertesalat

    Hjertesalat er en liten romanosalat. Hjertesalat danner et kompakt, avlangt lite salathode som bare er 12-15 cm langt med sprøe og saftige blader rundt en kraftig stengel.

  • Hodesalat

    Vanlig hodesalat danner et fast hode med noe løsere blader ytterst. Fargen er jevnt lys grønn, bladene er tynne og runde i kantene.

  • Isbergsalat

    Isbergsalat danner meget faste hoder som nesten ser ut som et lite kålhode. Bladene er tykke, saftige og meget sprø. Innerst i hodet er de lyse og nesten fargeløse og ytterst er de helt grønne.

  • Lollosalat

    Grønn lollo danner store og løse hoder av sterkt krusete, meget tynne og delikate blader. Smaken er saftig og aromatisk og bladene er lys grønne. Rød lollo danner store og løse hoder av sterkt krusete, meget tynne og delikate blader.

  • Mangold, Bladbete

    Mangold er en bete (kalles også for bladbete) og er en nær slektning av rødbete, men det er bladene som blir brukt som grønnsak.

  • Radicchio Rosso

    Raddichio rosso danner små, runde og hardt sammenknyttede hoder. Bladene er mørkerøde med hvite nerver og smaken er bitter.

  • Rapidsalat

    Rapidsalat danner løse, lange blader og selges oftest i små potter. Smaken er mild og godt.

  • Romanosalat

    Romanosalat er en salatsort som har vært kjent siden antikkens Egypt. Man mener den først oppsto på den greske øya Kos, derav det engelske navnet Cos lettuce.

  • Ruccula

    Ruccula har matte, grønne, smale og sterkt flikete blader. Man benytter kun unge blader som selges løst eller pakket på brett eller i pose.

  • Spinat

    Spinat er en bladgrønnsak og kommer opprinnelig fra Asia. Den har vært kjent og dyrket i Europa i ca tusen år, og tilhører samme familie som rødbete og mangold.

NÆRINGSTABELL

Spiselig del Vann KJ Kcal Protein Karbohydrat Fett
92 % 96 g 51 12 0.8 g 1.5 g 0.1 g
Mettet fett Enumettet fett Flerumettet fett Stivelse Mono + Di Kostfiber Beta-karoten
0 g 0 g 0.1 g 0 g 1.5 g 1.1 g 224 µg
Vit A Vit D Vit E Vit B1 Vit B2 Niacin Niacin ekviv.
0 RAE 0 µg 0.2 Alfa-TE 0.05 mg 0.02 mg 0.2 mg NE
Vit B6 Folat VitB12 Vit C Kalsium Jern Natrium
0.04 mg 36 µg 0 µg 4 mg 18 mg 0.4 mg 2 mg
Kalium Magnesium Sink Selen Kopper Fosfor
179 mg 7 mg 0.2 mg 0 µg 0.03 mg 21 mg
Næringsinnhold i 100 g. spiselig matvare
Vis hele tabellen Minimer tabellen
Norsk: Salater
Latin: Lactuca sativa og Chicorium
Engelsk: Lettuce
Tysk: Salat
Fransk: Laitue
Spansk: Lechuga
Italiensk: Lattuga