Hopp til innhold

En innskrift på Kheopspyramiden i Egypt forteller at det gikk med store mengder løk, av alle typer, til arbeiderne. Løk skulle gi styrke og holde motet oppe under det tunge arbeidet med å få reist pyramiden. I det gamle Hellas fikk soldatene løk for å gi dem styrke og utholdenhet. Dessuten hyllet man løken som en kjærlighetsvekst og mente dertil at den var en god appetittvekker. Romerne tilla løken legende egenskaper, og anbefalte løk blant annet mot slangebitt og døvhet.

Det var romerne som brakte løken ut i Europa, der den raskt spredte seg og fant sin naturlige plass i kostholdet. Også i Norge er løk en gammel plante. Den kjennes i hvert fall fra en runeinnskrift fra det 4. århundre og har vært en kjær gjest i kjøkkenet siden den gang.

Løken er en gammel kulturplante. Familien Allium, som løken tilhører, omfatter noen hundre arter. Bare noen ganske få brukes hos oss. Den mest vanlige er gul og rød kepaløk, men vi kjenner også varianten sylteløk. Sjalottløk finnes både små med et til to fedd innenfor det ytre skallet, og banansjalottløk som er større med avlang form. Sjalottløken er blitt spesielt populær i de senere årene, takket være gourmetkokkene som synes å foretrekke den fremfor vanlig kepaløk.

Hvitløk med sin meget skarpe og markante smak har så absolutt funnet innpass også i det norske kjøkken. Det skyldes utvilsomt at vi reiser mer til sydligere land der hvitløken er fast i så mange retter. Hva er for eksempel det italienske kjøkken uten hvitløk. Både smak og lukt er temmelig gjennomtrengende og kan være vanskelig å bli kvitt. Franskmenn sier at lukten sitter mest i den innerste delen av feddet, det som spirer. Derfor skal man fjerne den delen hvis man vil unngå ubehagelig ånde. Ellers er kjerringrådene mange for hvordan unngå lukt når hvitløk har inngått i en rett, fra å tygge kardemommefrø, karve eller kaffebønner til å spise banan eller persille. Hvitløk tillegges også legende egenskaper, mange har klokkertro på at den hjelper mot forkjølelse. Brygger du på noe, så tygg hvitløk eller stikk et fedd i hvert nesebor, da tar du knekken på forkjølelsen før den bryter ordentlig ut.

Den hvite salatløken har kort sesong og er mild på smak og mer vannholdig enn kepaløken og egner seg derfor ikke til steking, men er god rå i salater.

Og slik kan vi fortsette: vårløk, purre eller langløk som den heter mange steder på Vestlandet, gressløk, som gamle bergensere kaller purreløk, borretaneløk som er liten og flattrykt og egnet til helsteking, og mange flere. Kanskje har du også stiftet bekjentskap med ramsløk. Den vokser vilt og har en ganske kort sesong på vårparten. Det er de liljelignende bladene som brukes som krydder, hakket og gjerne blandet i olje til en urtepuré. Smaken er pikant hvitløkaktig. Ramsløken er et pikant krydder til både kjøtt og fisk, eller bland den i rømme til en frisk urtedressing.

Når vi kommer ut på høsten, får vi den tørkede kepaløken som er både rimelig og tilgjengelig overalt året rundt. Løk inneholder en del mineraler og også litt vitamin C, dessuten er den energifattig, bare ca. 47 kcal pr. 100 g.