Halloween

Halloween, årets skumleste kveld, er rett rundt hjørnet. Snart lyser smilende gresskar - såkalte Jack-o'-Lanterns" som er selve ikonet for feiringen - opp inngangspartier og små utkledde barn kommer på dørterskelen og tigger godteri. Har du glaserte epler, gresskarmuffins, gresskarchips, søte klementiner med ansikter, eplesmil eller ristede gresskarkjerner å tilby, er du på trygg Halloween-grunn.

Hvordan feirer man Halloween?

Opp gjennom årene har Halloween-feiringen bygget seg opp til å bli blant de helt store markeringerne i USA, og det amerikanske fenomenet har også slått rot i Norge. Kvelden er et kjærkomment alibi for å lage fest i mørketiden. Feiringen er like spennende både for voksne og barn, og i tillegg til å gå "Knask eller knep" og lage gresskarlykt, kan man feire ved å lage masse god mat. Tradisjonell Halloween-mat er glaserte epler, ristede gresskarkjerner, popkorn, varm eplesider og forskjellige typer gresskarretter som f.eks. gresskarpai. I USA er festforberedelsene ofte like spennende som selve festen, og snacks-produksjon ved kjøkkenbenken hjemme er en hyggelig familieaktivitet på mørke høstkvelder.

Opplysningskontoret for frukt og grønt - frukt.no - fotograf Synøve Dreyer

Lag små søte pakker av druer, gulrøtter eller fruktbiter, eller tegn skumle ansikter på klementiner. Sunt og godt! Husk ikke å kaste emballasjen i naturen, og bruk gjerne papirposer.

 

Hva med å lage noen morsomme eplesmil? Bytter du ut marshmallows med peanøtter eller mandler, blir uttrykket skumlere.

 

 Bananspøkelser lager du lett ved å ta litt honning på en banan og rulle den i kokosmasse. Bruk rosiner for å lage øyne og munn. Søte minigresskar er også morsomt å servere barn. Alt du trenger er skrelte klementiner (ev. appelsiner) og små biter stangselleri.

Hvordan lage gresskarlykt?

For å lage lykt til Halloween, anbefales det å bruke Halloween-gresskar som veier rundt 4-5 kg. Skallet til denne gresskarsorten er mye lettere å skjære i enn det kanskje kan se ut som! Skjær av toppen og ta ut vevet og kjernene. Kutt ut figur etter eget ønske og plasser telys i bunnen av gresskaret. For trinn-for-trinn beskrivelse - se film. Ta vare på gresskarkjernene og bruk de som snacks i salater, frokostblandinger, gjærbakst eller som garnityr.Gresskarkjerner kan også brukes til smykker. Skyll kjernene og tørk de godt i kjøkkenhåndkle før du trer dem inn på en tykk tråd. Husk å bruke en spiss nål. 

Hva kan du bruke gresskarkjøttet til?

Det blir mye gresskarkjøtt av ett eller flere gresskar som skjæres ut og det er absolutt ingen grunn til å kaste dette. Bruk det i kake, muffins (som du kan dekorere med fargerik glasur, hodeskalle-flagg eller lignende), suppe (bruk gjerne gresskarskallet som serveringsbolle), hjemmelaget juice (prøv vår nydelige Skull punch) eller gresskarscones.

Litt om gresskar

Gresskar var helt ukjent i Europa før Columbus. Grønnsaken finnes i en rekke ulike varianter, farger og størrelser. Noen er ganske små og andre kan bli opptil flere hundre kilo. Gresskarskallet er tykt og fast (noen sorter har hardere skall enn andre), og kan være glatt, knudret eller med langsgående riller. Fruktkjøttet er gult til oransje og har en søt smak som kan minne om gulrot og søtpotet. Gresskar er kalorifattig, og inneholder noe kostfiber og karoten, som omdannes til A-vitaminer i kroppen.

Oppblomstringen av Halloween-feiringen de siste årene har ført til stadig større produksjon av gresskar her til lands. Det aller meste av Halloween-gresskar som omsettes i Norge, er norskproduserte og vi er så godt som selvforsynte på denne sorten. Det meste produseres i Vestfold og i Lier. Av matgresskar (sorter som Butternut, Muskatt og Hokkaido) importerer vi det aller meste fra land som Israel, Argentina, Frankrike og Sør-Afrika. Størsteparten av den norske omsetningen skjer de siste 14 dagene før 31. oktober, men norske gresskar er å få i butikken fra begynnelsen av september.

Historien bak Halloween

Halloween har de siste årene blitt mer og mer populært i Norge. "Trick-or-Treat", eller “Knask eller knep” som vi kaller det på norsk, foregår alltid 31. oktober. Da kler barna seg opp i kostymer (gjerne skumle kostymer som spøkelser, skjeletter, zombier og hekser) og går på dørene til folk for å tigge godterier.

Navnet Halloween kommer av All Hallows Eve - natten til All Hallows Day, eller All Saints’ Day, som for mange feires 1. november og som er en feiring av kristne og katolske helgener, martyrer og kjære familiemedlemmer som har gått bort. Denne tradisjonen igjen har sitt utspring i den keltiske høytiden Samhain - en feiring av slutten på innhøstingen og begynnelsen av vinteren/mørketiden. Kelterne trodde at på kvelden før det de anså som det nye året - altså 31. oktober - ble skillet mellom de levende og dødes verden visket ut. De trodde at spøkelsene etter deres døde var tilbake på jorden, og dermed ble dagen også en feiring av døden. Dette ble av mange markert ved at gutter og jenter kledde seg ut i merkelige forkledninger og streifet rundt på bygda og latet som de var ånder fra de døde som var tilbake. De skar ut skumle ansikter i nepe og kålrot som ble plassert utenfor dørene for å holde uvelkomne spøkelser og ånder borte og beskytte hjem og budskap.

Det var irske immigranter som brakte Halloween-tradisjonen til USA i årene som den irske hungersnøden (på engelsk "The Great Famine" eller "The Irish Potato Famine") herjet fra 1845 til 1852.

Her i Norge er det flere som feirer Allehelgensdag første søndag i november, og mange går da på gravlunden for å sette ned lys.

Jack-o'-Lantern

Gresskar er selve symbolet på Halloween. Gresskarlyktene har sin opprinnelse i en gammel irsk myte om Stingy Jack. Jack var glad i å drikke og bedra folk, og lurte djevelen fra å ta ham med til underverden. Istedet ble han dømt til å vandre omkring på jorden fram til dommedag med kun en uthult kålrot med lys i som lykt. Jack fikk tilnavnet Jack of the Lantern (som ble forkortet til Jack-o'-Lantern), og hans uthulte kålrot er forgjengeren til dagens gresskarlykt.

"Knask eller knep" - ikke så langt fra julebukk som man kanskje skulle tro

Det er mange teorier rundt hvordan “Knask eller knep” ble til. En variant forteller om hvordan man i tillegg til å skjære ut skumle lykter, la noe knask ("treat") ved siden av lykten slik at åndene ikke skulle finne på å gjøre noen uskikkelige knep ("play a trick"). Det kan også være en videreutvikling av "guising" - en tradisjon i Skottland og Irland hvor barn kler seg ut ("disguise"), går fra dør til dør og forteller en vits, synger en sang eller fremfører et dikt for å få nøtter, epler, kaker eller andre godsaker (i moderne tid er det mer vanlig at barna får sjokolade). Høres det kjent ut? Det er lett å dra paralleler til den norske skikken med å gå julebukk, og det er ikke usannsynlig at skikken kan ha utspring i samme tradisjon.

I dag betyr en gresskarlykt utenfor døren at du ønsker barn som går “Knask eller knep” velkommen. Da er det greit å ha noe godteri i bakhånd som du kan gi til barna hvis du ikke ønsker å bli utsatt for et "knep". Og om du ønsker å gi bort noe litt sunnere, som f.eks. glaserte epler, eplesmil, klementiner med skumle ansikter, nøtter eller gresskarmuffins, så er det ikke noe i veien for at du kan gjøre det med god samvittighet i at det er helt riktig i forhold til den opprinnelige tradisjonen.

Man kan også reservere seg mot å ta del i feiringen. Det gjør man ved å slå av utelyset om man ikke ønsker besøk.