Hopp til innhold

Rotgrønnsaker er spesielt rike på kalium og flere av dem inneholder også både vitamin A og C. Her gir vi deg en kjapp oversikt over de enkelte grønnsakene og hva de kan brukes til.

Jordskokk

Jordskokk har sin opprinnelse i nord-Amerika. Den kom til Europa på 1600-tallet og var en mye brukt grønnsak før vi begynte å ta potetene ordentlig i bruk. Jordskokk er meget hardfør og lett å dyrke. Den har en søtlig smak og inneholder 61 kcal per 100 gram vare. Jordskokk inneholder et stoff som heter inulin som ikke blir absorbert i tarmen, og som derfor ikke vil føre til økt blodsukker og utskillelse av insulin. Du kan bruke jordskokk til mye godt, blant annet jordskokksuppe og rotmos,

Havrerot

Havrerot er fortsatt foreløpig ukjent her til lands, men er en gammel matplante med sine røtter i Spania og andre middelshavsland. Den vokser vilt i nesten hele Europa, inkludert sør-Sverige. I Norge dyrkes den i Østfold. Havrerot har en raffinert, søt smak som kan minne om østers, asparges, pastinakk eller artiskokk. Den passer utmerket å ha i supper og stuinger eller gratinert/bakt i ovn. I tillegg smaker den godt om den glaseres (på samme måte som man gjør med gulrot). Bladene er spiselige og særlig de unge skuddene har en delikat smak. Den inneholder 59 kcal per 100 gram vare. Selvom navnet skulle tilsi det, har ikke havrerot noe med havre å gjøre. Navnet kommer av det gamle norske ordet for skjegg, hafr. Den omtales også som rotgeitskjegg eller hagegeitskjegg. Svart havrerot er også kjent som svartrot eller skorsonerrot. Havrerot tåler å stå ute om vinteren og kan derfor høstes om våren. Den kan derfor produseres året igjennom. Havrerot fra Østfold er nominert til Årets Nyskapingsprodukt til Det Norske Måltid 2012.

Pastinakk

 

Pastinakk er en gammel kulturplante og kjent helt fra romertiden. Før poteten ble introdusert var pastinakk her i landet den viktigste stivelseskilden i kostholdet. Den er av utseende svært lik gulrot og persillerot med sin klumpete og avlange form, men gjerne noe større. Fruktkjøttet er hvitt eller kremfarget og smaken er søt og delikat grunnet høyt innhold av karbohydrater. Pastinakk kan brukes både i rå og kokt tilstand. Den passer bra i råkostsalat, i suppe, gratinert i ovn, i stuinger, som en ekstra ingrediens i potetstappe eller strimlet i wok. Den inneholder 63 kcal per 100 gram vare.

Beter

Det finnes mange ulike typer beter; gulbete, rødbete, hvitbete og chioggia (hvit og rød, også kalt polkabete). Men vi nordmenn er nok mest kjent med rødbete. Rødbete stammer fra strandbeten som vokser vilt langs kysten i Europa. Rødbete kan være flatrunde, runde, ovale eller sylindriske. Mest vanlig for salg hos oss er de runde. Rødbetens spesielle dype røde farge skyldes to naturlige fargestoffer. Det ene heter betacyanin og gir en rødfiolett farge, mens det andre fargestoffet gir en gul farge. Fargen kan variere mellom variantene, men yngre rødbeter har gjerne mer fiolett farge enn de større og eldre. Om sommeren selges rødbeter i bunt med bladvekst, om vinteren uten blader i løs vekt. Rødbete inneholder kun 35 kcal per 100 gram vare.

Kok rødbeter med skall og la bladfestet sitte på med ca. 5 cm der dette følger med, dette for å unngå at saften i rødbeten renner ut i kokevannet. Etter koking fjernes skall og bladfeste og rødbeten serveres som varm grønnsak eller kald i salater. Kokte og oppskårne rødbeter kan gjerne blandes i kjøttdeig til Biff Lindstrøm. Rødbete er også godt egnet til sylting og brukes mye til silderetter. Den sprekeste råkosten får du med rødbeter som rives rå og blandes med gulrot. Rødbete passer også å bake i ovn, i suppe, marinert, eller man kan lage hjemmelagde bete-chips.

Rødbeter bør ikke gis til barn under 6 mnd. grunnet høyt nitratinnhold.

Pepperrot

 

Pepperrot har alltid blitt brukt som en kryddergrønnsak og er et naturlig konserveringsmiddel. I Europa er det liten produksjon av pepperrot og det er kun Østerriket og Ungarn som har særlig produksjon. I Norge er det to produsenter som omsetter rundt 5 tonn årlig. Pepperrot er en flerårig plante og den danner en lang, smal rotstokk med lange og smale siderøtter. Siderøttene brukes til utplanting neste år, mens hovedroten høstes. Pepperrot kan i utseende minne om en langstrakt pastinakk, den er hvit i skallet med enkelte lysebrune flekker og har en meget sterk og karakteristisk smak. Ferdigpreparert wasabi på tube inneholder som oftest ikke wasabi i det hele tatt og består i stedet av pepperrot, sennep og fargetilsetning. Med andre ord er det ikke så veldig rart hvis du synes pepperrot minner om smaken av wasabi og sushi. På engelsk heter pepperrot horseradish og er en kjent ingrediens i drinken Bloody Mary.

Pepperrot må skrelles før bruk, og brukes gjerne revet, høvlet eller skåret i små biter. Den brukes hovedsakelig som krydder til sauser, salater og supper. Lag gjerne pepperrotsaus som er spesielt godt til fiskeretter.

Sellerirot

 

Sellerirot kommer fra Middelhavsområdet og dyrkes over hele Europa. Den har vært kjent i Norge i lang tid, og er mye brukt som suppegrønnsak. Det er en lysebrun, rund og knudret rotknoll. Det sprø og hvite fruktkjøttet er rikt på eteriske oljer og har en aromatisk duft, og en litt skarp søtlig smak. Sellerirot bør skrelles før bruk for å få vekk alle jordrester. Vær oppmerksom på at fruktkjøttet raskt oksyderer og blir misfarget. Sellerirot bør derfor brukes umiddelbart etter skrelling. Den brukes mest som suppegrønnsak og både roten og gresset kan brukes. Stekt eller kokt sellerirot brukes som tilbehør både til fisk og kjøttretter. Sellerirot passer ypperlig i rotmos. Revet sellerirot er godt og passer fint til wok, og de grønne bladene kan også brukes i salat. Sellerirot inneholder kun 29 kcal per 100 gram vare.

 

Gulrot

 

Gulrot er vår største rotgrønnsak hva forbruket angår og fortjener også å nevnes. Den kommer opprinnelig fra sentral-Asia og ble fraktet til Europa av araberne. Originalt var gulrot gul, hvit eller lilla - først på 1800-tallet ble det populært å dyrke de oransje gulrøttene vi kjenner best. Det er karoten som gir den oransje fargen. Karoten omdannes til A-vitamin i kroppen. De originale gulrotfargene selges i dag under navnet regnbuerøtter. Gulrot inneholder kun 34 kcal per 100 gram vare. Vi er alle kjent med at gulrot smaker godt i råkost, salater og i kokt eller bakt tilstand. Men har du prøvd gulrot i smoothie, kakesuppe eller i marmelade?

 

Persillerot

 

Persillerot er i nær familie med persille, og er en meget gammel kulturplante som har sin opprinnelse ved Middelhavet, der den fortsatt vokser vilt. Persillerot er en hvit rot med lysebrune striper som ligner på en pastinakk, men er litt mindre. Både selve roten og gresset har en sterkere smak enn bladpersille. Smaken på selve persilleroten kan også minne mye om sellerirot. Persillerot inneholder kun 37 kcal per 100 gram vare.

Persillerot renses før bruk. Kutt av stilk og rotfeste og skrell med en potetskreller. Persillerot kan brukes i supper og gryter, smørdampet eller bakt som tilbehør til kjøttretter. Revet persillerot er godt som råkost, i salat sammen med eple og i wok. I supper og gryter kan også gresset brukes.

 

Kålrot

 

Kålrot, også kjent som kålrabi, er en gammel kulturplante og har vært dyrket i Norge fra midten av 1600-tallet. Kålrot er en nær slektning av kål som også fremgår av navnet, men i motsetning til andre kålsorter er det hos kålrot knollen som spises, og ikke bladene. Fasongen er rund og størrelsen kan variere fra små på under 1 kilo til store på 3-4 kilo. Fruktkjøttet er hardt og fast med en lys gul farge. Kålrot er meget rik på C-vitaminer og kalles derfor også for Nordens appelsin. Den har en mild og fin kålsmak og er anvendelig til mange retter. Kålrot inneholder kun 31 kcal per 100 gram vare.

Før bruk skrelles kålroten og deretter skjæres den opp i skiver eller terninger som kan kokes i gryteretter eller supper. Kokt kålrot i skiver kan serveres som grønnsak til middagsretter av både kjøtt og fisk. Kålrot kan videre brukes i form av stappe, strimlet rå til wok, i pai eller skiver gratinert i ovn. Kålrot kan også rives og serveres naturell som råkost, til bruk i salat eller skåret i staver som snacks til dipp.

 

Nepe

 

Nepe er en gammel kulturplante og hadde stor ernæringsmessig betydning før poteten kom. Nepe høstes ganske tidlig og får kun vokse i ca. 6 uker før den tas opp. Den hvite runde rotfrukten er på dette stadiet liten i størrelse med en diameter på 8 - 10 cm. Tidlig høstet nepe er en velsmakende delikatesse med sin milde og deilige smak. Hvis nepen vokser lenger blir den større og smaken blir besk og konsistensen hard eller treet. Neper finnes også i flere varianter og formen kan være rund, oval eller avlang.

Nepe skrelles før bruk. Den kan rives og brukes til råkost eller i salat, den kan skjæres i skiver, kokes i lettsaltet vann og gjerne serveres med smør eller brukes som tilbehør til kjøtt. Nepe kan også stues, gratineres, inngå i gryter, wok eller supper.